Skammer seg over autisme

Jente, 15

Har høytfungerende autisme og lurte på om jeg kunne få noen råd slik at jeg slapp å skamme meg så mye over at jeg har det. Jeg prøver så godt jeg kan og dekke over alle symptomene i forhold til min autisme. Dette gjør jeg ved at jeg tar meg veldig mye sammen og spiller litt på en annen rolle. Ser hva de andre gjør og lærer via dem. Jeg føler nå at jeg har mistet litt av den jeg egt er. Jeg føler at jeg har mistet meg selv ved at jeg nå så lenge har prøvd å være en jeg ikke er, også glemmer jeg hvem jeg egt er. Grunnen til at jeg skammes så mye over å ha det er fordi jeg har noen ting jeg sliter med som jeg føler noen folk i dette samfunnet ser ned på. Noen ganger har jeg bare lyst til å skrike, men jeg har ikke lyst til å bli ansett som et problembarn. Jeg har bare lyst til å være som alle andre, det er slitsomt å ha problemer. Jeg er redd for å bli satt i en bås og jeg syns det er slitsomt å tenke så mye på hvordan jeg er. Jeg er også redd folk vil tro at jeg er på enspesmåtepga autis

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du skriver til oss og søker råd for hvordan du skal håndtere skammen du opplever knyttet til autismen.

Det er mange som opplever skam og andre vanskelige følelser knyttet til lidelsen eller problemene sin. Dette gjelder både de som har psykiske og de som har fysiske vansker. Det kan være mange grunner til dette, men for mange handler det nettopp om at man ikke vil skille seg ut eller få negativ oppmerksomhet.

Autisme fører gjerne med seg noen problemer knyttet til det å være sosial og sammen med andre. Det kan være sårt å føle at man ikke henger helt med eller skiller seg ut i det sosiale, og det kan være slitsomt å jobbe mye med å tilpasse seg andre.

Jeg får noen tanker om ting du kanskje kunne hatt hjelp av:

- Åpenhet. Mange opplever at det er lettere å forholde seg til lidelsen sin hvis de klarer å være åpne med andre om dette. Du skriver ikke noe om dette, men kanskje du kan vurdere om det vil kunne være til hjelp for deg å dele med venner eller klassekamerater om noen av utfordringene dine. Dette synes jeg du i så fall skal diskutere med foreldrene dine.

- Jeg lurer på om du har noen arenaer i livet der du føler du bare kan være deg selv? Jeg skjønner at det kan bli slitsomt å hele tiden tilpasse deg, så får å beholde kontakten med deg selv kan det kanskje være viktig at du har en plass for å bare være deg selv.

- Jeg lurer også på om du får noe oppfølging fra fagpersoner eller andre med kunnskap om autisme. Det finnes mye kunnskap om hva som kan være til hjelp for mennesker med autisme. Du kan snakke med foreldrene dine om dette. Det er også mulig å kontakte autismeforeningen, de har flere tilbud for mennesker med autisme.

Til slutt vil jeg si at jeg syntes du ikke skal gå alene med tankene og følelsene du beskriver her, men at det er viktig at du får snakket med foreldrene dine eller andre om dette. Det å få snakket ut om de vanskelige følelsene og tankene man har fører ofte til at skam og andre vanskelige følelser slipper taket.

Håper noe av dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen spesialist i psykisk helse

Besvart: 10.2.2022