Hei. jeg tror kanskje jeg har autisme?

Jente, 15

hei. jeg tror kanskje jeg har autisme. har sett flere programmer og sånn med folk med autisme og jeg kjenner meg veldig igjen i dem ofte. har også tatt sånn test på nett (vet det ikke er bevis eller no) hvor det står at jeg kanskje har det. men samtidig har jeg ikke lyst til å si det til noen, for det første fordi jeg synes det har vært litt sånn trend i det siste å si at man har autisme over småting og sånn, også fordi jeg har hatt 4 runder på bupp og ønsker ikke egt noen fler. hva burde jeg gjøre?? tror også faren min mistenker det, hvertfall har det, fordi han viste meg en youtube video en gang og når den var ferdig kom det opp sånn autisme hos kvinner videoer som forslag. er ikke så nær faren min egt, så kan ikke snakke med han om det.

Hei!

Jeg forstår godt at du kan bli bekymret eller stusse på om du kan ha en form for autisme om du har lest om det, og kjenner deg igjen.

Du har rett i at veldig mange i dager lurer på om de har autisme (eller tror de har autisme). Det handler nok om at det blir pratet mye mer om enn tidligere, og at diagnosen har symptomer som det er veldig lett for de fleste å kjenne seg igjen i. De aller, aller fleste som tror de har autisme har derfor ikke det, men jeg kan naturligvis ikke vite om det gjelder deg eller ikke. For å vurdere det må man ha en ordentlig legetime, og eventuelt en lang utredning hvis det foreligger mistanke også fra legen eller psykologens side slik at det bør vurderes grundigere.

Det som skiller personlighetstrekk, særegenheter, karaktertrekk - eller hva man vil kalle det - fra sykdom er nettopp at ved sykdom så mister man funksjon og livskvalitet. Akkurat som at man kan være trist uten å ha diagnosen depresjon, dagdrømme uten å hallusinere, være veldig rastløs uten å ha ADHD så kan man være sjenert, ha sosial angst, sosiale vansker eller spesielle interesser uten å ha autisme. Fungerer man godt i hverdagen og ikke blir vesentlig begrenset av symptomene så er det ikke sykdom.

Noen har også en tendens til å søke etter en diagnose, kanskje for å finne et fellesskap, og også gjøre det til en vesentlig del av identiteten sin. Det kan være uheldig. Du er jo den du er helt uavhengig av hvilket navn man kan sette på deler av personligheten eller utfordringer man kan ha.

Mitt råd er derfor at du forsøker og ikke henge deg opp i om du har en spesifikk diagnose eller ikke, men heller oppsøke helsepersonell hvis du har noen plager eller utfordringer du trenger hjelp med, akkurat slik som det høres ut som du har gjort tidligere.

Håper svaret var nyttig for deg. Ønsker deg alt godt videre!

Mvh

Legen, ung.no

Besvart: 6.8.2026