Er det sant at man nesten ikke kan fungere for å få ADHD-utredning?

Jente, 15

jeg tror jeg kanskje har adhd. Søstrene mine og venninna mi har sagt til meg flere ganger at de tror jeg har adhd og jeg har fskrisk ikke tenkt på det før de sa d. Mamma var skeptisk til det før og var ikke enig med søstra mi men tror hun har begynt å forstått d i det siste. Jeg har nevnet dette om sdhd til helsesøster, men hun tok det ikke seriøst og egt bare ignorerte det og glemte d, mamma har også nevnet det til fastlegen men hun sier at for å komme inn i bup eller noe sånt så er d vanskelig og du må nesten ikke kunne fungere pga d. Er dette sant? Jeg tenker egentlig hvis jeg hsr adhd hadde det forklart veldig mye, for det er ting jeg sliter med og har søkt opp på nettet om adhd i jenter og relaterer skikkelig. Så hvorfan kan jeg vite om jeg faktisk har d og kan bli diagnosert? Hvis eg kunne fått sånn sdhd tabeletter eller tips for jvordan man håndterer adhd hadde d hjulpet så mye. Sliter i hverdagen men jeg "fungerer" jo da. Så føler d ikke blir tatt seriøst.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg syns det er leit at du ikke føler deg tatt seriøst, det er ikke en god følelse. Selv tror jeg at du er tatt seriøst, men legen må gjøre sin selvstendige faglige vurdering. Jeg kan ikke vite hva som er tilfellet hos akkurat deg, men i befolkningen så er det veldig mange som kommer til legen fordi de tror de har ADHD, og de fleste har ikke det og skal ikke utredes videre. På tross av det så er det veldig fornuftig å dra til legen for en vurdering om man er bekymret!

Legen din har rett i at det viktigste for å vurdere hvem som skal utredes eller ikke er hvordan de fungerer (eller ikke fungerer) i hverdagen. Det som skiller personlighetstrekk, særegenheter, karaktertrekk - eller hva man vil kalle det - fra sykdom er nettopp at ved sykdom så mister man funksjon og livskvalitet. akkurat som at man kan være trist uten og ha diagnosen depresjon, dagdrømme uten å hallusinere, være sjenert uten og ha sosial angst eller sosiale vansker uten og ha autisme, - så kan man ha konsentrasjonsvansker uten at det er grunnet ADHD. Fungerer man godt i hverdagen og ikke blir begrenset av symptomene så er det ikke sykdom. Dette er naturligvis en grov forklaring og en forenkling av et komplisert tema, men likevel er dette det viktigste skillet.

Hvis dette er noe du tenker mye på så kan du kanskje selv bestille en time hos fastlegen din for en samtale? Det kan potensielt gjøre at du får større forståelse for legens vurdering, og kanskje kan du også få noe oppfølging hos fastlegen. Dette kan dere finne ut av sammen.

Ønsker deg alt godt videre!

Mvh

Legen, ung.no

Besvart: 16.1.2024