Spørsmål og svar

Jeg tror jeg har agorafobi. Jeg har periodevis stresset på steder der jeg ikke kan rømme, som buss og slike ting men ikke nok til at det plager meg. Plutselig en dag kunne jeg ikke gå ut døra blant mennesker uten å få panikkanfall. Jeg klarer ikke å være i byen, på et senter, matbutikk ++ uten å kjenne panikken komme. Jeg har ingen steder å rømme å er livredd for å få fanikkanfall, kaste opp eller besvime. Hver gang jeg prøver å pushe meg og har kommet hjem igjen gråter jeg resten av dagen. Kan ikke gjøre noe som helst, føler at livet mitt er over. Jeg hadde gleda meg til å jobbe masse og få penger jeg kan bruke på det jeg ønsker, men nå tør jeg ikke engang å møte venner ute. Jeg tør heller ikke tenke tanken på å bestille en legetime for å måtte sitte sperra inne i et venterom med andre. Er nedfor hele tiden. Ser ingen fremtid for meg. Er konstant urolig pga dette.

Hei,

Så fint at du tar kontakt. Det er forferdelig å ha det sånn med angsten i framsetet og seg selv i baksetet. Jeg høre at angsten har fått et vondt grep rundt hverdagen din.

Det positive er at panikkangst faktisk er en av de diagnosene/symptombildene det finnes behandling for som kan gå veldig, veldig raskt og som man absolutt kan bli helt kvitt. Så med andre ord så er jeg veldig optimistisk på dine vegne.

Det finnes konsentrert og intensiv behandling for panikkangst (med agorafobi). Dette finnes blant annet på 4dagers-teamene rundt om i landet. Jeg vil råde deg til å spørre fastlegen om muligheten for å få behandling ved et 4dagers-team. De ha spesialisert seg på ulike angstlidelser inkludert panikkangst. Du kan også få behandling gjennom eMeistring (dette går over nett, spør fastlegen) og du kan også følge dette selvhjelpsprogrammet.

Som det blir beskrevet i selvhjelpsprogrammet så er kjernen i all effektiv eksponeringsbehandling at man trenger å eksponere seg for det man er redd for UTEN å bruke sikkerhetsatferd/trygghetshandlinger. Sikkerhetsatferd/trygghetshandlinger er alt man gjør for å prøve å dempe angsten eller prøve å sikre at det man er redd for ikke skal skje. Det kan være å f.eks alltid ha med mobilen, ha med medisiner i lomma, alltid sitte nærmest utgangen i et rom, alltid gå på butikkken/bussen på morgenen når det ikke er rush, alltid ha med seg en venne eller familiemedlem når man går ut av huset osv.

Det at du blir værende hjemme i frykt for å få panikkanfall vil selvsagt føre til at det blir opprettholdt og kanskje bare blir verre ettersom du signaliserer at det er farlig å gå ut. Dette er tungt å stå i og det trengs en snuoperasjon. Som jeg skrev innledningsvis så er dette noe som kan gå fort men hjernen trenger tydelige signal på at det er "falsk alarm" og ikke er farlig likevel - og dette vil en gjerne trenge hjelp til å klare å snu. Hjernen vil etterhvert hjelpe deg på veg når den forstår at det ikke er fare på ferde på ekte og dermed blir det lettere å stå i når du kommer i gang med å sende nye signal.

Jeg håper at dette var til hjelp for deg. Det finnes mye god hjelp for panikkangst og det kan som sagt gå fort når du får riktig hjelp.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Tror jeg har agorafobi og det ødelegger livet mitt

Jente, 18

Svar

Vi har valgt ut dette for deg

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner

Still oss et spørsmål