Har hatt panikkangst med agorafobi i 6 år, kan jeg få det bedre?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Det er forferdelig å ha det så vondt med angsten i framsetet og seg selv i baksetet. Jeg høre at angsten har fått et vondt grep rundt hverdagen din.

Det positive er at panikkangst faktisk er en av de diagnosene/symptombildene det finnes behandling for som kan gå veldig, veldig raskt og som man absolutt kan bli helt kvitt. Så med andre ord så er jeg veldig optimistisk på dine vegne selv om jeg forstår at du ikke er det når du har hatt negative erfaringer med DPS. Jeg vet ikke hva som har skjedd i disse situasjonene når du har hatt DPS-kontakt og hvorfor det ikke har fungert.

Det finnes konsentrert og intensiv behandling for panikkangst (med agorafobi). Dette finnes blant annet på 4dagers-teamene rundt om i landet. Det finnes 4dagers-behandling for OCD, sosial angst og panikkangst. Jeg vil råde deg til å spørre fastlegen om muligheten for å få behandling ved et 4dagers-team. De ha spesialisert seg på ulike angstlidelser inkludert panikkangst. Du kan også få behandling gjennom eMeistring (dette går over nett, spør fastlegen) og du kan også følge dette selvhjelpsprogrammet.

Som det blir beskrevet i selvhjelpsprogrammet så er kjernen i all effektiv eksponeringsbehandling at man trenger å eksponere seg for deg man er redd for UTEN å bruke sikkerhetsatferd/trygghetshandlinger. Sikkerhetsatferd/trygghetshandlinger er alt man gjør for å prøve å dempe angsten eller prøve å sikre at det man er redd for ikke skal skje. Det kan være å f.eks alltid ha med mobilen, ha med medisiner i lomma, alltid sitte nærmest utgangen i et rom, alltid gå på butikkken/bussen på morgenen når det ikke er rush, alltid ha med seg en venne eller familiemedlem når man går ut av huset osv.

Det at du blir værende inne i leiligheten i frykt for å få panikkanfall vil selvsagt føre til at det blir opprettholdt og kanskje bare blir verre ettersom du signaliserer at det er farlig å gå ut. Dette er tungt å stå i og det trengs en snuoperasjon. Som jeg skrev innledningsvis så er dette noe som kan gå fort men hjernen trenger tydelige signal på at det er "falsk alarm" og ikke er farlig likevel - og dette vil en gjerne trenge hjelp til å klare å snu. Hjernen vil etterhvert hjelpe deg på veg når den forstår at det ikke er fare på ferde på ekte og dermed blir det lettere å stå i når du kommer i gang med å sende nye signal.

Jeg er lei for å høre at du kjenner på så mye skam rundt det å ha psykiske vansker og det å ha panikkangst. Jeg kjenner igjen dette fra klinikken og det er mange som har det på samme måte. Jeg ønsker å understreke for deg at det er like vanlig at menn har panikkangst som kvinner og det er mange menn som oppsøker hjelp for dette selv om det fortsatt er flest kvinner som tar kontakt med psykisk helsevern. Vi som jobber med psykiske vansker, angst og panikkangst vil være vant med å møte menn i situasjoner lik din. Du kan derfor trygt ta kontakt med helsetjenesten for å fortelle om din situasjon.

Jeg håper at dette var til hjelp for deg. IKKE gi opp! Det finnes mye god hjelp for panikkangst og det kan som sagt gå fort når du får riktig hjelp.

Med vennlig hilsen psykologen