Sliter mye med panikkangst og depersonalisering

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss!

Dette forstår jeg er plagsomt og at du ikke ønsker å ha det sånn lenger.

Jeg vil anbefale deg å oppsøke hjelp. Et godt sted å starte er å bestille en time hos fastlegen. Fortell legen om plagene dine, hvor lenge de har vart og hvordan de hemmer deg i hverdagen (f.eks på skole/studiet/jobb, med venner etc). Legen kan hjelpe deg med å finne ut av hvor du kan få best mulig hjelp. Det fins ulike lavterskel tilbud i kommunen, f.eks Rask psykisk helsehjelp, søk gjerne opp og se om de har tilbud i kommunen der de bor. Om en studerer kan en også kontakte Studenthelsetjenesten for psykologsamtaler. Legen kan også henvise deg til privatpraktiserende psykolog med refusjonsavtale (hvor en ikke betaler mer enn opp til frikortsgrensen), eller henvise deg til DPS - Psykisk helsevern for voksne (fra 18 år). De gir utredning og behandling av moderate til alvorlige psykiske lidelser.

Panikkangst

Det høres ut som du har en del symptomer på angst. Et panikkanfall innebærer at en få plutselige sterke angstsymptomer, som ikke utløses i en spesifikk situasjon, men som kjennes som "ut av det blå". Ved sterk frykt eller angst utløses fight-or-flight responsen. Dette er en egentlig normal, sunn og viktig mekanisme vi har som gjør oss bedre i stand til å kjempe eller flykte i en farlig situasjon (f.eks om vi står i fare for å bli angrepet av en løve). Da skjer det en rekke ting, f.eks slår hjertet fortere, pusten går raskere (kanskje uten at vi legger merke til det), vi blir kanskje svette, musklene blir spent, fordøyelsen nedprioriteres som kan gi urolig mage/kvalme. Hvis disse reaksjonene er i full fyr, kan vi også bli svimle, føle at en ikke klarer å tenke helt klart, og en kan også få en følelse av at omgivelsene er uvirkelig og at en ikke er seg selv (derealisering og depersonalisering). Dette er heldigvis i seg selv helt UFARLIG! Det er bare hjernen og kroppen som prøver å hjelpe en, fordi den tror den er i fare. Men det kan være veldig ubehagelig. Det som skjer ved panikklidelse, er at en stadig får panikkangst, at en kan begynne å frykte å få nye panikkanfall, kanskje en ikke forstår helt at det er angst, og frykter at det er noe alvorlig fysisk galt med kroppen. Det er også vanlig ved panikklidelse å tenke at en holder på å miste kontrollen, holder på å bli "gal" eller er i ferd med å dø.

Det kan bli sånn at en begynner å frykte og unngå situasjoner der en har fått panikkangst i før, som f.eks kollektiv trafikk eller andre situasjoner. Det er naturlig, men kan for noen være med å forverre problemet, og så blir det hemmende når en "må" unngå kanskje flere og flere situasjoner. Derfor er det viktig å oppsøke hjelp. Dette er det heldigvis noe som det fins god og effektiv hjelp å få for! Det er imidlertid en del som kan få et eller flere panikkanfall gjennom livet, uten at de utvikler panikklidelse.

Hva kan jeg gjøre med det?

Ofte kan panikkangst kommer i perioder i livet hvor en har opplevd mye stress eller vanskelige hendelser. Kanskje er det ikke store alvorlige hendelser, men mye mindre ting i hverdagen og livet som legger seg oppå hverandre og en har kjent på en høyt stressnivå over lang tid. Er det sånn for deg? Jeg vil anbefale deg å se hvilke ting i hverdagen din som er med på å stresse deg, og se om det er noe som kan reduseres.

Her er også link til avspenningsøvelser som du gjerne kan prøve ut. https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen/til-deg-som-onsker-hjelp/den-mentale-tannborsten/2-bruk-teknikker-som-reduserer-stress-og-skaper-avspenning-ukentlig. Her er et nettkurs som er gratis og utarbeidet av psykolog om panikkangst som jeg varmt kan anbefale https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/panikkangst/panikkangst-selvhjelpskurs/ . Det inneholder de samme prinsippene som i ordinær behandling hos psykolog.

Behandling av panikkangst gjøres ofte med kognitiv atferdsterapi, som innebærer å bli mer bevisst på hvilke tanke og handlingsmønstre en har, særlig de som er med på å opprettholde angsten, og utfordre og endre disse, med støtte og hjelp fra en behandler.

Det er imidlertid ikke sikkert at du har panikklidelse. Noen kan ha andre former for angst (f.eks sosial angst, generalisert angstlidelse), eller en har angst som del av en periode med nedstemhet/depresjon. Derfor er det viktig å snakke med legen og få hjelp til å finne ut av hva vanskene dine består av, og hvordan du kan få best hjelp til dette. Jeg vil også anbefale at du forteller dine nærmeste (familie, venner) om det du strever med. Det kan være en lettelse å få satt ord på det og få støtte fra de rundt deg.

Ønsker deg alt godt fremover.

Med vennlig hilsen psykologen