Sliter med panikkangst, hva kan jeg gjøre og hvem kan hjelpe meg?

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss i ung.no.

Jeg synes at du bør oppsøke fastlegen din. Bestill en time hos legen, og fortell om symptomene dine slik du skriver her, hvor lenge de har vart, hvordan de hemmer deg i hverdagen, situasjoner du unngår og "sikkerhetsstrategier" som du nevner at du bruker. Fastleger har erfaring med å møte mennesker som strever med angst, og kan vurdere hvor du kan få best mulig hjelp. F.eks ved lavterskel tilbud i kommunen om oppfølging hos psykolog, eller henvise deg til BUP (opptil 18 år) eller DPS (over 18 år). Førstnevnte er gratis, på DPS betaler en for timer opp til frikortgrensen. De gir utredning og behandling av psykiske lidelser, slik som panikklidelse som du beskriver en god del symptomer på.

Panikklidelse er når en hyppig har angstanfall og/eller endrer atferd (f.eks ved å unngå visse situasjoner) og/eller bekymrer seg stadig for å få nye panikkanfall. Et panikkanfall vil en få intense fysiske stress/angstreaksjoner i kroppen, og bekymring for at noe forferdelig vil skje. Vanlige katastrofetanker ved panikkanfall er at en vil miste kontrolleren, miste forstanden (bli gal), bli akutt alvorlig fysisk syk (f.eks få hjerteinfarkt), at en vil kveles, besvime eller kaste opp. Mange kan også bekymre seg for at angsten i seg selv er farlig. Det er den heldigvis ikke. Angst er aldri farlig, det kan bare være veldig ubehagelig.

Angst er egentlig en del av det vi kaller kamp eller flukt responsen. Dette er en naturlig og viktig mekanisme vi har i likhet med andre pattedyr, som settes i gang når hjernen oppfatter en situasjon som farlig. Ved panikkangst er det ingen reell fare, slik at det blir en falsk alarm. Da settes en rekke reaksjoner i gang, som er ment å klargjøre kroppen for handling, for å sikre overlevelse. Da øker pulsen og pusten, en blir kanskje klam/svett, musklene spenner seg, fordøyelsen nedprioriteres som kan gi urolig mage eller kvalme. En kan også oppleve å bli svimmel, skjelven, ør, få prikking i hender og føtter når dette pågår for fullt.

Når en har en stadig bekymring for å få nye angstanfall, blir hjernen hyperfokusert på reaksjoner i kroppen, som igjen kan utløse et angstanfall hvis en f.eks blir andpusten. En kan også få angst for situasjoner hvor en tidligere har fått angst (f.eks kollektiv transport). Noen utvikler det som kalles agorafobi sammen med panikklidelse, som handler om frykt for situasjoner der det er vanskelig å komme seg unna eller å få hjelp, som når en er ute i offentligheten alene, på kollektiv transport osv.

Ofte er det sånn at unngåelse og sikkerhetsaferd (ting en gjør for å dempe angsten) kan bidra til å opprettholde eller forsterke angsten på sikt, selv om den midlertidig dempes.

Behandling av panikklidelse gjøres ofte ved kognitiv atferdsterapi, hvor en bevisstgjøres og utfordrer måten å tenke på eller forholde seg til tanker som dukker opp, samt endrer på handlingsmønstre, med å jobbe med å redusere unngåelse og bruk av sikkerthetsstrategier samt eksponere seg for fryktede situasjoner/kroppsfornemmelser. Dette har ofte en god effekt.

Jeg sender deg linker her om panikklidelse:

- https://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Panikklidelse-og-agorafobi.pdf

https://www.nrk.no/video/p3-forklarer-hvorfor-faar-vi-panikkanfall_259283

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/panikkangst/panikkangst-selvhjelpskurs/

samt et nettkurs om panikklidelse utarbeidet av psykolog. Jeg anbefaler deg å ikke vente med å søke hjelp, og jobbe med tiltakene beskrevet i nettkurset i samarbeid med en behandler (fremfor på egen hånd).

Jeg vil også anbefale deg å fortelle om hvordan du har det, til dine nærmeste (som foreldre, andre i familien, lærer, en god venn). Du kan også snakke med helsesykepleier eller rådgiver på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Ofte kan panikklidelse utvikles når en har hatt mye stressende i livet sitt over tid. Er det slik for deg? Er det noe særlig som skaper stress for deg i hverdagen, på skolen, hjemme, med venner eller andre ting? Snakk gjerne med skolen og foreldrene dine om det er noe som kan endres på sånn at du kan oppleve mindre stress, f.eks mindre krav på skolen for en periode. Det er også viktig for stressnivået å sove nok (rundt 8 timer på natten) og regelmessige måltider og normalt sunt kosthold. Det kan også være til hjelp med regelmessige fysisk aktivitet, samt å unngå/sterkt begrense bruk av rusmidler og alkohol.

Dette er det gode muligheter for å få hjelp til!

Jeg ønsker deg masse lykke til videre.

Med vennlig hilsen psykologen