Sliter med kvalme, angst og mulig spiseforstyrrelser

Hei du!

Det høres ut som et litt sammensatt problem. Det å være engstelig for å bli kvalm (og gjerne spy) kaller vi emetofobi. Det behandler vi på samme måte som andre fobier - med samme fremgangsmåte som ved panikkangst (se gjerne på dette selvhjelpsprogrammet for konkrete råd)

Dette gjør man gjennom å oppsøke situasjoner der man kan komme til å bli kvalm og/eller spy heller enn å unngå de. Mange har f.eks startet med å kutte ut visse steder eller matvarer for å prøve å "ha kontroll" over kvalmen/angsten. Dette gjør bare vondt verre og fører til mer angst (og kvalme) på lang sikt. Man må derfor oppsøke situasjoner og matvarer, personer, steder osv. man har unngått (f.eks offentlig transport, matvarer man er engstelig for at fører til kvalme, personer man er engstelig for at kan være kvalm/syke) og så gjøre det uten sikkerhetsatferd (typisk sikkerhetsatferd ved emetofobi kan f.eks være å bruke kvalmestillende medisin, gå med spypose, aldri sitte baklengs på bussen for å kun se rett frem osv).

Det andre du spør om er spiseforstyrrelse. Det er ikke så lett å se utifra det du skriver om dette er i landskapet av en spiseforstyrrelse. Men når det er sagt så spør du om hvordan man generelt jobber med spiseforstyrrelser. Dette finnes det flere tilnærminger til og det kommer litt an på hvordan den det gjelder er plaget, hvordan vekten er og hvordan spisemønster og hverdagslivet ellers er. Men første bud blir uansett å få kontroll på faste måltider. Slik du holder på nå høres det ut som det går i berg- og dalbane og det er ikke bra for hverken angst eller en eventuell spiseforstyrrelse. Det er lurt å få i seg store nok og mange nok måltider - helst fem måltider hver dag inkludert mellommåltider. Da vil du ha et stabilt utgangspunkt.

Så jobber man eventuelt videre med det som er mest problematisk - for eksempel kan dette være å bryte ned regler som den enkelte har. Mange har f.eks regler for hva de kan spise, hvordan de skal trene, hva som skjer dersom de bryter en regel osv. Det kan være lurt å øve seg på å bryte litt og litt med et slikt eventuelt regime. Det er også lurt å jobbe med å ikke overvåke vekt, kalorier, kroppen sin i stor grad. Øve seg rett og slett på å oppføre seg slik man gjorde før alt dette med mat/kropp/vekt/trening (og angst for din del?) var en del av hverdagen.

Har du såpass store vansker i hverdagen at det går utover din funksjon i stor grad kan det være lurt å ta kontakt for å få hjelp igjen - da starter du hos fastlegen.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologspesialist