Jeg har emetofobi/angst for å kaste opp og det hemmer meg i hverdagen

Hei du!

Så flott at du tar kontakt. Ser at du allerede har god innsikt i hva som foregår og at dette er en ond sirkel. Det har du helt rett i. Dette som du beskriver finnes det god hjelp for. Jeg skal fortelle litt om hvordan vi kan forstå dette og så litt om hvordan man kan bli kvitt dette.

Angst for å kaste opp kalles gjerne emetofobi men for mange handler det egentlig mer heller om en slags symptomfobi som man for eksempel finner ved panikkangst. Når det gjelder panikkangst så vil den som har det være veldig opptatt av å "passe på" ulike symptomer i kroppen og at de ikke skal komme ut av kontroll. Det kan f.eks være å passe på hjertebank, passe på pusten eller passe på å ikke bli svimmel o.l. Grunnen til at man "passer på" symptomene er fordi man er redd for hva som skal skje dersom man ikke gjør det og bare lar symptomene "gå ut av kontroll". Da kan man f.eks være redd for å bli gal, besvime, "dumme seg ut" foran andre eller dø.

Når det gjelder emetofobi så er det typisk at man passer på å ikke bli dårlig i magen, kvalm og så videre. Dette for å forsøke å unngå å kaste opp. Det kan være litt forskjellig hva man er redd for at skal skje/katastrofetanke rundt det å kaste opp. Noen kan være redde for å "lage en scene"/være til bry, at det skal bli ekkelt og flaut og ubehagelig (at andre ser at man kaster opp) eller at man skal få andre angstsymptomer/miste kontroll når man eventuelt kaster opp eller f.eks at man skal bli kvelt av oppkastet. Det er bare du som vet hva som er den største katastrofetanken for deg.

Når du vet hva som er katastrofetanken så er det slik at det er viktig og lurt å utfordre denne for å bli kvitt lidelsen. Med andre ord må man ta sjansen på at man kan kaste opp uten å bruke all sin energi på å "passe på" at dette ikke skal skje (det har man uansett ingen garanti for at vil fungere). Det som opprettholder en slik lidelse er det å regulere følelsene det gir/passe på hele tiden. Det er dette som gjør at angsten/fobien forteller deg at du ikke kan på biltur og ikke kan overnatte. Når man skal utfordre katastrofetanken/angsten er det veldig viktig å ta vekk alle sikkerhetsstrategier man har for å komme seg gjennom angsten. Dette kan typisk ved emetofobi være "regler" som: ikke spise den og den maten (fordi man kan bli dårlig), ta reisesyketabletter/kvalmestillende, ha med seg spypose, ikke sitte i bil og så videre. Alt dette er med på å opprettholde angsten. Dermed må man bryte med dette og ta sjansen på at man kan bli dårlig/kaste opp. Du må tåle å stå i ubehaget ved å være kvalm/dårlig uten å forsøke å fjerne dette. På denne måten vil angsten etterhvert gi slipp og den vil ikke kunne bestemme hva du skal og ikke skal gjøre. Da kan du bli fri.

Jeg har stor forståelse for at dette ikke er noe lett å gjennomføre og særlig ikke på egenhånd. Mange vil trenge en hjelper eller flere for å klare å gjennomføre. Det er helt OK dersom du trenger det og du kan be om hjelp hos fastlegen til å f.eks få henvisning til psykolog ved behov. Du kan også ta kontakt selv med f.eks helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom. Dersom du ønsker å lære mer kan du se på dette selvhjelpsprogrammet om panikkangst. Som jeg skrev lenger over så er det samme fremgangsmåte man behandler emetofobi på som panikkangst. Du bytter bare ut symptomer på panikkangst (hjertebank, svimmelhet, tåkesyn, hyperventilering ++) med symptomer på emetofobi (dårlig i mage, mageknip, kvalme) og etterforsker selv hvilke sikkerhetsstrategier du har som du må plukke vekk. I selvhjelpsprogrammet kan du lære om sikkerhetsatferd og om eksponering.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du fikk noen nyttige tips.