Sliter veldig med emetofobi og lurer på hva jeg skal gjøre! Hjelp!!

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Emetofobi er slitsomt å ha og det kan fort ta mye plass og føre til at den som har det gjør mange tilpasninger i livet sitt for å unngå å se, høre om kvalme/oppkast og å prøve å "passe på" å ikke selv kaste opp.

Behandling og hjelp for emetofobi gjennomføres gjennom ekspneringsbehandling uten sikkerhetsatferd. Jeg skal forklare dette under.

Sikkerhetsatferd handler om alt som man gjør for å prøve å "passe på" at ikke kvalmen og angsten skal komme. Når man bruker sikkerhetsstrategier så vil dette signalisere til hjernen at det er farlig å bli kvalm og at det er viktig å gjøre mange sikkerhetsstrategier for å passe på å ikke bli kvalm/engstelig. Derfor er det viktig å slutte med sikkerhetsstrategier når man skal øve seg på å bli kvitt emetofobien. Jeg skal gi noen eksempler på typiske sikkerhetsstrategier mange kan ha når de har emetofobi, du kan se om noen av dem passer for deg eller om du har helt andre:

-Ikke spise ulike matvarer/drikkevarer fordi man er redd de skal gi kvalme

-Bruke kvalmestillende medisiner

-Ikke være nær folk som kan være syke/dårlige

-Ha med seg spypose på bil/buss for å "passe på"

-Unngå bil/buss eller f.eks unngå i sitte i baksetet

-Unngå å være med barn/nær barnehage fordi barnehagebarn kanskje er oftere syke enn andre

-Unngå å være i nærheten av der folk med rusproblemer og lignende kan oppholde seg fordi man er redd de skal bli dårlige foran den det gjelder

-Bruke vann eller drops eller annet for å passe på å "svelge ned" hele tiden for å ikke føle seg kvalm

-Søke bekreftelse og hjelp fra andre der de blir bedt om å hjelpe en med å distrahere vedkommende vekk fra kvalmen

Osv. Det kan være mange, mange flere eksempler.

Så det blir med andre ord viktig å ta vekk slike sikkerhetsstrategier og så øve seg på å oppsøke de situasjonene man har unngått. Man kan øve seg på å oppføre seg som andre gjør i disse situasjonene - altså oppføre seg slik som noen uten emetofobi ville gjort eller eventuelt oppføre seg som man selv ville gjort før emetofobien fikk så mye plass. Da vil hjernen etterhvert forstå at det ikke var farlig likevel og at det ikke er så viktig å "passe på" og dermed etterhvert ikke sende ut som mye angstsignaler. Dette tar litt tid og når man er midt oppi eksponeringen så vil man ofte oppleve å få litt ekstra angst før det blir bedre.

Det er lurt å jobbe sammen med noen når man jobber med dette. Jeg vet ikke hva som har skjedd med oppfølgingen din i BUP, helsesykepleier og på kurset du har gått. Dersom det er noen her som kan hjelpe deg med å gjennomføre et godt eksponeringsopplegg så vil nok det være en lur ting.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen