Jeg er veldig redd for å spy og tipsene jeg har fått fungerer ikke

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det å være redd for å spy kan enten være det vi kaller emetofobi (angst for oppkast) eller heller bedre forklart utifra en panikklidelse/symptomfobi. Da vil man gjerne si at det man "passer på" er å ikke bli kvalm eller kaste opp (der andre med panikklidelse f.eks "passer på" at de ikke skal dø, besvime, bli "gal", få hjertestans, pusteproblemer, miste kontroll og så videre). Uavhengig av hva vi kaller dette så vil eksponeringsterapi uten sikkerhetsatferd være det som fungerer for å bli frisk.

Sikkerhetsatferd betyr alt man gjør for å "passe på" at det man er redd for ikke skal skje (kaste opp). Det å vaske hendene sine overdrevent mye er en form for sikkerhetsatferd. Andre typiske sikkerhetsatferder når man har emetofobi/frykt for å kaste opp kan være å f.eks ikke være nær folk som er syke, unngå ulike typer matvarer for å ikke bli kvalm/dårlig, unngå transportmidler eller eventuelt bruke reisesyketabletter eller ha med spypose osv. Hva som er aktuelt for deg vet du selv best.

Det som altså hjelper er å bryte med sikkerhetsatferden (ikke gjøre dette mer) og samtidig eksponere seg/oppsøke situasjoner, tanker og følelser som vekker angst og uro knyttet til frykt for å kaste opp. Du sier selv at du vet at det ikke er farlig å kaste opp/spy (og det er helt sant!) men når du oppfører deg som at det er farlig (gjennom å f.eks vaske deg overdrevent mye, "passe på" om andre eller du hoster o.l.) så oppfører du deg likevel som at det er farlig og da er det dette hjernen er opptatt av. Hjernen ønsker å hjelpe deg til å holde deg i livet (angst er overlevelsessystemet vårt) og når du oppfører deg som at det er viktig å passe på at du ikke kaster opp så vil hjernen plukke opp dette signalet og forsøke å hjelpe deg med dette. Dette blir gjerne en vond sirkel der angsten blir opprettholdt og/eller eskalerer/blir verre.

Det kan være vanskelig å snu et mønster med å ta vekk sikkerhetsatferd samt eksponere seg alene ettersom man er så redd (det er jo derfor angsten gjerne får fotfeste). Jeg tenker at det heller er lurt at du oppsøker psykolog enn foreldre og lærere dersom du opplever at deres tips ikke hjelper. Det du beskriver finnes det altså veldig god hjelp for og det trenger ikke å ta lang tid - men da må du gjøre det riktig. Du kan også få gode tips gjennom dette selvhjelpsprogrammet som omhandler panikkangst. Dette vil bygge på samme prinsippene som det å passe på å ikke kaste opp slik som jeg beskrev over.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologspesialist