Jeg har emetofobi og trenger hjelp
Gutt, 15
jeg er gutt 15 år, snart 16. jeg har emetofobi (reddsel av å spy) å jeg har prøvd terapi å det funket ikke. jeg har isolert meg å fått hjemme skole. men likevel plager d meg veldig mye hver dag. jeg får mange tanker av: hva vis ditten å datten skjer, eller: tenk vis.. har dere noen løsninger til hva jeg kan gjøre for å senke overtenkingen min over det? ville ha vært til stor hjelp!
Svar
Hei du!
Så fint at du tar kontakt.
Det finnes god hjelp å få for emetofobi/frykt for å kaste opp. Du skriver at du har forsøkt hjelp men at det ikke fungerte - da tenker jeg det vil være lurt å forsøke en annen tilnærming og prøve på nytt. Alle fobier vil man kunne bli helt kvitt med riktig metode. Det koster/er krevende men gevinsten vil være at man blir friere i livet sitt.
Når man har en fobi vil hjernen prøve å passe på at det man er redd for ikke skal skje. Dette vil føre til at man f.eks isolerer seg (slik du har gjort) og unngår mange situasjoner. Typiske situasjoner som noen med emetofobi unngår vil være f.eks å være på steder der det er mange andre (redd for smitte) og spesielt personer som man kan tenke er mer sannsynlige å være syke/kan kaste opp (barnehagebarn eller fulle folk osv). Det er også vanlig å unngå ulike matvarer man er redd for skal føre til kvalme/oppkast, offentlig transport, bil osv.
Det som også er vanlig er at man lager seg mange "sikkerhetsstrategier" for å prøve å "passe på" at det man er redd for ikke skal skje. Dette vil kunne være f.eks det å bruke kvalmestillende tabletter, sitte på et spesielt bussete for å ha god sikt ut eller alltid sitte ved utgangen, ha med seg vannflaske for å prøve å "passe på" å ikke bli kvalm gjennom å drikke vann, ha med seg spypose eller mye annet.
Det som er måten å bli kvitt emetofobi på blir å eksponere seg for/oppsøke det man er redd for (ulike personer og situasjoner) samtidig som man forkaster alle sikkerhetsstrategier. Da oppfører man seg som at det ikke er farlig å spy (selv om angsten på innsiden er sterk) og hjernen vil registrere dette og etterhvert vil det ikke bli like mye angst. Dette tar litt tid fordi hjernen trenger litt tid på omstillingen og se at du mener alvor. Den vil i starten sende ut mye angst og spørre deg "er du sikker på at dette ikke er farlig?". Det er her det blir krevende og det er da man må stå i det og bestemme seg for å fullføre.
Et tips for å forstå mer av hvordan man jobber med denne type fobi er om du ser dette selvhjelpsprogrammet for panikkangst. Det er samme fremgangsmåte som for panikkangst bare at symptomet og "katastrofetanken" ikke er f.eks hjertebank og svimmelhet og angst for for å dø eller bli gal men heller kvalme (som man prøver å unngå) og katastrofetanke (å kaste opp).
Kort oppsummert så må man øve seg på å oppføre seg som man gjorde før man fikk emetofobi eller å oppføre seg som andre uten emetofobi gjør. Etter en stund vil hjernen bli mindre "på vakt" og da blir det lettere å stå i det.
Masse lykke til!
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 29.3.2025
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål