Har emetofobi som bare blir verre!

Hei,

Så utrolig slitsomt dette må være for deg!

De fleste som sliter med kvalmefobi zoomer automatisk inn på følelsen av kvalme i kroppen mye av tiden. Etter hvert kan du bli ganske god til å plukke opp selv det minste snev av kvalme. Når du kjenner et hint av kvalme øker angsten. Det gjør igjen at kvalmen øker.

Det er viktig at du forsøker å ikke vende oppmerksomheten innover på det du er redd for. Når tanker om kvalme og oppkast kommer forsøk å la tankene bare drive forbi. Du har ikke kontroll over tankene som kommer, men du kan kontrollere om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Det blir litt det samme som en telefon som ringer. Du kan ikke velge om den skal ringe og det kan være veldig forstyrrende, men du kan velge å la være å svare på telefonen. Etter hvert vil personen i andre enden legge på. Fokus og oppmerksomhet på kvalme og oppkast vil kun forsterke engstelsen din.

Som sagt er det vondt med mye angst og oppkastfobi/emetofobi. Man kan bli fort kvitt dette ved rett behandling - det er det positive.

Det som er lurt å gjøre er å øve seg på situasjonene man unngår og å ikke bruke det vi kaller sikkerhetsstrategier. Sikkerhetsstrategier betyr alle tingene man gjør for å prøve å passe på at man ikke skal spy/kaste opp. Ved å passe på at man ikke kaster opp opprettholder man bare angsten og man vil ikke få det bedre. Typiske ting man passer på når man har oppkastfobi/emetofobi vil være å f.eks unngå ulike matvarer, måltider, personer (f.eks personer som man tenker kan være syke som f.eks barnehagebarn o.l), unngå klemmer, vaske seg unødvendig mye for å ikke bli syk, ikke kjøre bil/andre transportmidler osv.

Det er lurt å finne slike strategier sammen med en voksen som forstår hva dette handler om. Så mitt beste tips er at du snakker med noen som gir deg det du trenger av hjelp til å få det bedre med det du strever med. Enten helsesykepleier alene eller fastlegen sammen med foreldre.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog