Vil jobbe men klarer ikke pga angst (panikk/sosial). Hva gjør jeg?

Hei, jente på 19 år!

Det er bra du tar kontakt for hjelp og råd. Det høres slitsomt ut for deg å ha det som du har det nå.

Det som er vondt med panikkangst er at det spiller på alle de sterkeste symptomene kroppen har å by på. Mange som opplever panikkangst/panikkanfall vil begynne å begrense livene sine for å forsøke å unngå å få panikkanfall nettopp fordi det er så vondt/ubehagelig å kjenne på. Da blir det som regel en ond sirkel der man begynner å innskrenke livet sitt og hele tiden er "på vakt" for å unngå å få panikkanfall. Da blir angsten for angsten det primære problemet og livet blir mer og mer innskrenket. Det er ikke uvanlig å tenke slik som deg som f.eks at "jeg kan ikke være i jobb" og lignende.

Det som er de gode nyhetene når det gjelder panikkangst/panikklidelse er at det finnes kjempegod hjelp for dette og man kan bli helt frisk. Det er ingen grunn til å tenke at du skal måtte ha det som du har det nå for alltid. Du kan lære mer om panikkangst/panikklidelse i dette selvhjelpsprogrammet. Der får du god innføring i hvordan å bli kvitt panikklidelse. Du kan også be om hjelp hos fastlegen din slik at du kan få henvisning til DPS/psykolog. Mange steder i landet har de spesialiserte 4-dagers team som jobber med nettopp panikklidelse - du kan snakke med fastlegen din om dette er et tilbud som finnes nær deg.

Det finnes også samme tilbud (4-dagers behandling) for sosial angst. Det finnes også et selvhjelpsprogram for sosial angst som ligger her. Noen ganger er det ikke så lett å skille panikkangst fra sosial angst og det kan f.eks ligge en veldig sterk sosial komponent i panikklidelsen - altså at man er mest redd for at andre skal se at man får panikkangst. Du skan se om du finner noe som treffer deg i de to selvhjelpsprogrammene - og kanskje noe fra begge.

Det viktigste å ta med seg for å bli kvitt begge lidelser (panikklidelse og sosial angst) er å forsøke å ikke ta kontroll over det som skjer i kroppen men å heller tillate det å skje uten å bremse/sikre seg med trygghetshandlinger. Da vil man til slutt komme over på en ny autopilot der kroppen/hjernen ikke er like sensitiv og redd og man kan etterhvert leve livet sitt som man vil.

Ønsker deg all lykke til og heier på deg!

Med vennlig hilsen psykologen