Har panikklidelse/agorafobi, er mye inne og er redd for å få anfall

Hei du!

Så flott at du tar kontakt og forteller om hvor vanskelig du har det nå. Agorafobi med panikklidelse er en lidelse som er veldig ubehagelig å ha nettopp fordi den spiller på noen av de aller sterkeste signalene vi har i kroppen (angstrespons/alarmsignal). Det som skjer når man får panikkanfall er at det egentlig er en misforståelse mellom hjernen og kroppen der hjernen tror du er i fare og så sender ut alarmsignal med angstrespons i kroppen. Da vil man oppleve å få veldig sterk angst der kroppen kjører på med mange symptomer samtidig (ofte hjertebank, svimmelhetsfølelse, uvirkelighetsfølelse, rask pust, magevondt ++). Noen får alle symptomene jeg listet opp mens andre får bare (eller legger i alle fall mest merke til) noen av dem. Det som er vanlig ved panikkangst er også at man blir redd for disse symptomene fordi det er så utrolig ubehagelig.

Det høres ut som at det har blitt sånn for deg nå - at du er redd for å få et panikkanfall på nytt. Det som er kjempeviktig å understreke i denne sammenheng er at panikkanfall er HELT ufarlig. Det kjennes ut som det er farlig og at du må passe på at det ikke kommer men det stemmer ikke. Panikkanfall er svært ubehagelig men ufarlig.

Det som også oftest skjer er at de som har panikklidelse prøver å "passe på" ulike symptomer i kroppen akkurat slik som du forteller at du gjør. Du forteller at du både passer på å puste på den og den måten og at du også holder deg fast når du spiser. Det at du "passer på" kroppens symptomer på denne måten vil føre til at panikklidelsen fortsetter og gjerne eskalerer. Dette fordi den får veldig mye plass og at du gjennom å "passe på" signaliserer til hjernen at dette er viktig å passe på. Hjernen vil da forsøke å hjelpe deg med å passe på og blir mer og mer på vakt slik at det ofte blir mer og mer som oppleves skummelt i tillegg til at panikkanfallene gjerne kommer oftere. Det som også er en dum og vanskelig konsekvens er at livet ofte blir veldig innskrenket fordi det er færre ting man tør å gjøre. Det høres ut som at det har blitt slik for deg.

På den positive siden så vil jeg fortelle deg noe viktig og det er at panikklidelse er noe man kan bli 100% frisk fra og det er faktisk en av de lidelsene man kan bli fortest frisk fra fordi behandlingen for den er så god. Det er lurt om du oppsøker hjelp for dette. Du kan ta kontakt med fastlege og be om henvisning til psykolog. Mange steder i landet finnes det 4dagers-behandling utviklet for nettopp angstlidelser som dette. Der kan man få intensiv behandling for panikklidelse. Man kan også få behandling gjennom vanlige psykologtimer på BUP. Jeg vil også råde deg til å se på og følge dette selvhjelpsprogrammet som går i detalj på å fortelle mer om panikklidelse og hvordan man blir kvitt det.

I første omgang blir det viktig for deg å slutte å passe på pusten og å øve deg på å ikke holde deg fast når du spiser og å kunne spise alene. Husk på at det er angsten/panikklidelsen som prøver å lure deg med på at du må passe på pusten - sannheten er at kroppen ikke trenger at noen passer på for kroppen fikser dette selv uten at du trenger å være bevisst på det i det hele tatt - husk at alle mennesker i verden sover hver natt uten å måtte "passe på" eller huske hvordan å puste. Det samme gjelder for spising - dette er jeg sikker på at gikk helt av seg selv før når du ikke hadde fått panikklidelse - det blir derfor viktig å øve seg på å spise som du gjorde før panikklidelsen kom og uten å bruke strategier (holde deg fast, være sammen med noen) for å kunne gjennomføre.

Jeg vet det er vanskelig å ta tak i dette når du er så redd men jeg unner deg å kjenne at panikkangsten slipper taket og råder deg likevel på å øve deg på å ta hverdagen tilbake. Du trenger ikke å gjøre det alene og kan som sagt be om hjelp som jeg beskrev over.

Jeg har troen på deg og ønsker deg masse lykke til! Husk at dette er ufarlig, veldig ubehagelig og 100% mulig å bli kvitt.

Med vennlig hilsen psykologen