Sliter mentalt/med angst og er redd psykologen ikke skal tro på meg

Jente, 15

Hei sann! Jeg sliter mentalt, har angst, og (tror jeg (og så sosial angst. Jeg skal nå endelig snart starte å gå til en psykolog, men jeg er livredd for at psykologen kommer til å si at jeg ikke har angst/sosial angst. Jeg har mye angst anfall i hverdagen Og sliter bare generelt med deg. For det for det meste på skolen og er ganske sikker på at jeg har sosial angst også. Jeg hater å være i sosiale sammenhenger, kan ikke være med mange folk i samtidig, Når jeg skal ha presentasjoner på skolen så blir jeg ekstremt stressa, for vondt i hodet, får vondt i magen, får angstanfall av og til (besvimte en gang av det) alt i alt så tror jeg at det er noe galt. Jeg er bare så redd for at psykologen skal si at det ikke er noe galt med meg bare at det er stressende i Ungdoms-tiden, men nå har dette vart en stund jeg vil bare at noen skal høre på meg. Hvordan skal jeg få psykologen til å bli overbevist at jeg trenger hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har det sånn. Det høres ut som at du har det såpass vanskelig i hverdagen at det ikke vil være noe tvil for psykologen om at du har det vanskelig. Jeg tror kanskje det er angsten (igjen) som forteller deg dette om at psykologen ikke skal tro på deg eller ta deg på alvor. Husk at psykologer er der for å hjelpe og ikke for å "teste" om du er "syk nok". Jeg tenker at du forteller det som det er og så vil psykologen forstå at du har det vanskelig.

Du kan begynne å lære deg litt om både sosial angst og panikkangst/angstanfall gjennom disse selvhjelpsprogrammene:

-Sosial angst

-Panikkangst

I linkene over kan du få mange gode råd og tips. Det er viktig at du vet og husker på at alle angstlidelser kan man bli helt kvitt. Det kan føles veldig vanskelig når det står på men det er som sagt mulig å bli helt bra igjen. Det er helt ufarlig å ha angst selv om det er ubehagelig og slitsomt. Jeg sier dette fordi mange kan få "angst for angsten" - med andre ord bli redd for angstsymptomene i seg selv og hva disse skal føre til. Da er det viktig å vite at det er ufarlig og at det er kroppen som tror du er i fare (selv om det er "falsk alarm") og vil hjelpe deg med det. Angstsymptomene skal hjelpe deg å flykte/slåss ("flight or flight").

Jeg vil også råde deg til å senke skuldrene angående dette med å ikke bli trodd. Jeg tror at det vil gå fint hos psykologen og at det er viktig at du sier det som det er. Du kan også fortelle om frykten din for å bli avvist av psykologen slik at vedkommende vet om dette.

Ønsker deg bare det beste og håper du får en god opplevelse i møte med psykologen.

Med vennlig hilsen psykologspesialist

Besvart: 6.5.2023