Tror at han/hun har sosial angst eller panikkangst. Vil snakke med noen

Hei

Det du skal gjøre er at du både snakker med moren din og med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon om det du sliter med av angst og vanskelige tanker og følelser. Kanskje du kan vise din mor og helsesykepleier et skjermbilde av det du har skrevet her til oss i ung.no?

Da vil din mor og helsesykepleier forstå at du har det vanskelig og de vil hjelpe deg både å finne ut av hva du sliter med og hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg kan ikke svare deg på hva du sliter med men jeg kan fortelle deg litt om både sosial angst og panikkangst, og komme med noen råd til deg.

Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og man er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at man ikke makter å være sammen med andre mennesker og bare øsnker å unnslippe eller rømme fra situasjonen som er vanskelig.

En av de viktigste måtene å komme seg ut av angst er å bli værende i de situasjonene som man opplever som vanskelige/angstfulle slik at man kan skaffe seg bevis på at det man frykter sjeldent eller aldri skjer. Psykologisk sett er det klart at mennesker med sosial angst har en tendens til katastrofetenkning. Det betyr at man nærmest automatisk blir konsentrert om det som kan gå galt i samværet med andre mennesker. De tror at andre vil benytte første sjanse til å dumme dem ut eller gjøre narr av dem.

Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får angstanfall der du begynner å svette, halsen snører seg sammen, du får klump i halsen og hyperventilerer og det kjennes ut som du skal besvime og du blir redd for å dø, er vanlige symptomer ved panikkangst.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk med noen om den angsten du sliter med. Snakk med helsesykepleier og med dine foreldre. Da vil du få hjelp slik at du på sikt får mindre angst og får det bedre med deg selv.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no