Sliter med angst. Lurer på hvordan få hjelp med det hun sliter med.
Jente, 13
Hei, jeg tror jeg sliter med en form for angst. Det begynner å bli ganske slitsomt. Føler alltid at en tung sten presser ned hånden min i timen og kan ikke huske sist jeg rakk opp hånden frivillig, det må vel ha vært for sånn 4 år siden. vær gang vi skal ha presentasjon i klassen gruer jeg meg kjempe mye og over tenker alt. Har også hatt noen panikkanfall der jeg: føler at jeg ikke får puste, skjelver, begynner å grine får vondt i hodet og mere. det er veldig frustrerende. Dette kan for eksempel skje når det blir veldig høy lyd, press og mange ser på meg. Jeg er ganske sikker på at dette er en form for angst, men tørr ikke å si ifra til foreldrene mine om det, selv om de er kjempe snille. Hva kan jeg gjøre for å få det til å slutte? Hvordan skal jeg si det til foreldrene mine.
Svar
Hei
Jeg er ening med deg i at det kan virke som du sliter med en angst. Du beskriver både angst når du skal ha en presentasjon eller framføring foran klassen og du beskriver symptomer som kan være forenlig med panikkangst.
Det finnes heldigvis hjelp mot angst og det kan du få dersom du snakker med f.eks. dine foreldre og med helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Et tips til deg er at du viser de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå at du sliter med angst og de vil hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.
Jeg kan fortelle deg litt om panikkangst og komme med noen råd til deg. Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får angstanfall der du begynner å svette, halsen snører seg sammen, du får klump i halsen og hyperventilerer og det kjennes ut som du skal besvime og du blir redd for å dø, er vanlige symptomer ved panikkangst.
Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.
Det er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.
La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.
Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.
Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.
Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.
Snakk med noen om den angsten du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen der du går og med dine foreldre. Da vil du få hjelp slik at du på sikt får mindre angst og får det bedre med deg selv.
Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i psykisk helse, ung.no
Besvart: 10.5.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål







