Angst for en person, hvordan skal jeg håndtere det?

Hei,

Det høres ut som en forferdelig vond følelse du står i, og at dette er helt tydelig ubehagelig for deg. Det du beskriver å slite med høres ut som angst og den angsten som kalles for panikkangst.

Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får angstanfall der du begynner å svette, halsen snører seg sammen, du får klump i halsen, blir svimmel og hyperventilerer. Det kjennes ut som du skal besvime og du blir redd for å dø. Dette er vanlige symptomer ved panikkangst og minner en del om det du sliter med.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen eller personen som utløser angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Din kropp signaliserer fare når du møter denne personen. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke alltid at du er i fare, men kroppen reagerer likevel. Hva som trigger denne følelsen er det du selv kjenner på og bare du vet nok hva det kommer av? Prøv å granske deg selv for hva det er som gir deg denne redselen? Ofte er det tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

Kanskje du skal treffe han om du føler du klarer det, øv deg litt på å stå i ubehaget i korte stunder i starten. Kanskje det å svare på meldingen kan være nok? Hvis du ikke vil få anfall når du er med han så kan dette være en fin start. Ha kontakt på meldinger til du får bedre kontroll på dine reaksjoner, deretter kan du jobbe deg opp mot å møte han etterhvert som du har kontroll over anfallene. Når anfallet kommer-La anfallet komme og gå over. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke er farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men selve følelsen er ikke farlig.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Det som i tillegg hjelper mot angst er å snakke med noen om det man sliter med. Da kan man få hjelp slik at man på sikt får mindre angst. Det er også det som er mitt hovedråd til deg. Snakk med f.eks. fastlegen din, helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon og med dine foreldre.

Jeg håper dette svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier