Tror jeg har sosial angst. Foreldrene mine blir sinte og nekter psykolog

Hei, jente på 16 år!

Det høres ikke ut som du har det bra ut i det heletatt. Det er vondt å høre at du blir møtt på denne måten av dine foreldre når du forteller om vanskene du har hatt. Kanskje foreldrene dine ikke vet hvordan de skal takle dette og at situasjonen derfor vekker noe i dem som de ikke klarer å møte på en god måte.

Angående psykolog så er det slik at du er 16 år og bestemmer derfor selv. Du trenger ikke å ha med deg foreldre for å få henvisning til psykolog og dine foreldre trenger ikke å vite at du går dit. De har ikke innsyn i din journal. Så dersom du ønsker og trenger psykologoppfølging råder jeg deg til å gå til fastlegen din for vurdering og hjelp til å sende en eventuell henvisning til BUP/psykolog. Det er gratis for deg å gå til BUP dersom du får plass der.

Du forteller om bekymring og angst på skolen. Det som er lure tips for å takle symptomer på sosial angst er å øve seg på å la kroppen være i fred og å flytte fokus utover. Med dette menes at det er typisk å bli redd for å vise symptomer på at man er redd/engstelig når man har sosial angst. Mange blir da opptatt av å forsøke å ta kontroll over kroppens reaksjoner: enten det er rødming, svetting, skjelving, stamming/stotring o.l. Da blir man veldig opphengt i disse symptomene og forsøker gjerne å endre dem. Dette vil oftest ikke fungere og vil bare forsterke symptomene. Det er da viktig å forsøke å akseptere det som skjer i kroppen og å flytte fokuset utover på det som skjer - enten om det er på de andre i rommet eller på presentasjonen man holder.

I tillegg så er det lurt å minne seg selv på at du ikke er ikke i fokuset til de andre. De andre har fokus på seg selv akkurat som du har fokus på deg selv. De andre er ikke opptatt av detaljer rundt det du sier og gjør. Det er det bare du som er. Det er lurt å huske på at alle andre er opptatt av sitt indre liv og sin egen oppførsel. Det er lett for å overvurdere hvor opptatt andre er av å følge med på en når man har sosial angst.

Det er veldig viktig at du får hjelp til å takle det du strever med - spesielt når du forteller at situasjonen kan gi det selvmordstanker. Du må absolutt ikke sette deg selv i fare. Jeg forstår at det kan dukke opp vanskelige tanker når man har det så vanskelig. Det er viktig å snakke med noen om dette - enten om du går til fastlegen slik som jeg rådet om lenger oppe eller om du ønsker å gå til helsesykepleier på skolen din i første omgang. Begge deler er greit. Det viktigste er å ikke sitte alene med vanskene du opplever.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til

Med vennlig hilsen psykologen