Bestemoren min som jeg var utrolig nær er død og jeg er i dyp sorg..

Jente, 19

Hei. For en måned siden i dag døde bestemoren min. Hun har vært den som har stått meg aller nærmest hele livet, hun og moren min. Det har alltid vært de to for meg. Alle fine minnene mine fra barndommen osv er med henne og moren min. Nå føles alt uvirkelig å jeg gråter mye. Det kommer og går veldig. Jeg føler jeg holder på å gå inn i en psykose å er redd for at det skal skje. Jeg har problemer med å gjøre ting, føler meg anspent, nervøs, tiltaksløs. Har masse indre uro. Jeg føler hele livet er usikkert å jeg ser ikke meningen med det mer heller, man venter jo uansett bare på å dø så hva er vitsen. Jeg er livredd. Jeg hater tanken på døden. Jeg bare venter på når det skal skje noe mer,når kommer dagen resten skal ta slutt lissom. Bestemor var ganske gammel da hun ble bestemor til meg å hun døde på den «naturlige» måten der man slutter spise og drikke. Men jeg syntes den måten å dø virket ekkel skummel og pinefull. Pinefult virker det uansett. Hvor mye merker man egentlig til det selv?:(

Svar

Hei kjære deg,

Å miste noen som har vært en så stor del av livet ditt, som bestemoren din var, er noe av det mest smertefulle vi mennesker kan oppleve. Du er i sorg og det er utrolig vondt å stå i.

Sorgprosessen

Sorgen går i bølger. Når sorgen er "fersk" så er det fremme hele tiden, men med tiden så kan sorgen trekke seg tilbake for så å komme igjen med full styrke. Jo mer tid som går jo sjeldnere kommer sorgen på full styrke, men kan trigges av minner, musikk etc. Med tiden vil du klare å tenke på bestemoren din uten å knekke sammen.

De sterke følelsene du har nå, som at du føler deg urolig, er anspent og tiltaksløs, er kroppens og sinnets måte å reagere og bearbeide det store tapet du har opplevd.

Det er vanlig å begynne å tenke på døden etter et slik tap. Både at en blir redd for å miste de rundt seg, men også å forholde seg til egen dødelighet. Det er enormt å tenke på. Du sier du ikke ser meningen med det fordi vi skal dø, men hva med å nyte mens man kan - nettopp fordi vi skal dø?

Døden

Mange mennesker som går bort naturlig, som bestemoren din, opplever ofte lite smerte. Kroppen "slår seg av" på en måte som gjør at de ikke merker så mye av det som skjer. Selv om det kan se skremmende ut utenfra, er det ofte en fredelig prosess.

Kjærlighetens pris er brutal - men du trenger ikke være alene!

Sorgen er prisen vi betaler for å elske menneskene rundt oss. Det er det vanskeligste vi opplever i livet, men vi trenger ikke stå i det alene!

Prester kan ofte være veldig gode sjelesørgere, og er vant til å snakke om døden og de store spørsmålene. Du trenger ikke være religiøs for å snakke med en prest.

Helsesykepleiere finnes på helsestasjonen for ungdom, ta kontakt og spør om det er noen du kan snakke med om disse tingene.

Du sier du er redd for å gå inn i en psykose, jeg vet ikke om du har vært psykisk syk før, kanskje er det noen du kjenner fra tidligere du kan ta kontakt med? Eller hvis du har et godt forhold til fastlegen din så kan kanskje hen være et godt sted å starte?

Jeg sender deg masse kjærlige tanker i sorgen.

Du er ikke alene og selv om det ikke føles sånn nå så er det verdt det!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 12.12.2024