Hjemme alene på 17-mai.

Hei. Det er 17. mai kveld når jeg skriver dette. I dag har jeg nesten ikke gjort noe. Ikke fordi jeg er ensom eller ikke har venner eller noe, men fordi jeg ikke har lagt noen planer med andre, og 17. mai for meg har aldri vært særlig spennende for meg. Og for meg så synes jeg det går veldig fint. Jeg synes det var deilig å slappe av i dag og å være hjemme. Men for 20 min siden snakket faren min med meg og sa at han var bekymret for meg, siden jeg vanligvis er hjemme med meg selv hele dagen. Som sagt så synes jeg i utgangspunktet at det ikke er trist, men når han sier sånn får det meg til å føles annerledes. For å være ærlig så har jeg bare prøvd å finne meg selv ganske lenge. Barndommen min var ganske tøff, så da hadde jeg ikke tid til å tenke på det. Men i det siste har jeg utviklet en stor lidenskap for musikk, og bestemt meg for at det er noe jeg vil gjøre. Likevel føler jeg noen ganger at jeg ikke «lever». Gjør jeg noe galt? Ps. hører på midnight train to Georgia nå, anbefales. :)