Jeg er lesbisk og tror ikke familien min vil akseptere det

Jente, 17

Jeg er lesbisk men i skapet, og jeg er drit redd for å komme ut. Jeg vet jeg kommer til å miste familien min, og venner. Folk kommer til å mobbe meg eller slenge homofobiske ord til meg, det vet jeg 100%. Jeg har så lyst til å si det til foreldrene mine men jeg vet at de kommer til å reagere på en negativ måte, i verste fall kaste meg ut. Jeg blir sikkelig engstelig og overtenker hele fremtiden min, hvordan den blir hvis jeg kommer ut og hvordan den blir hvis jeg bare holder det hemmelig. Jeg føler meg deprimert og utålmodig, jeg vil bare få det ut nå men jeg vet jeg burde vente til jeg er selvstending. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke til, jeg tørr ikke egentlig, fordi jeg må være sikker på at de kan hjelpe, og det er jeg ikke.

Hei

Det er veldig leit å høre at du tror du vil få en negativ reaksjon på at du er lesbisk. Det høres ut som at miljøet du er i ikke kjennes trygt for deg, og jeg kan godt forstå at du holder igjen med å fortelle det. Samtidig kjenner du på et sterkt behov for å få være åpen om hvem du er. Du har rett til å være deg selv, og du har rett til å forelske deg i og bli tiltrukket av den du vil.

Jeg tenker at det er fint at du har blitt kjent med deg selv og vet at du er lesbisk. Det er en viktig del av hvem du er.

I noen familie kan reaksjonen være bedre enn man frykter. Mange som har negative tanker om skeive mennesker kan endre seg når det gjelder noen de er glad i.

Så det kan jo tenkes at foreldrene dine åpner opp for å se hvem du er og aksepterer deg. Men det er jo vanskelig å vite før du har fortalt det.

Jeg støtter deg i at du tenker på din egen trygghet først. Det er helt lov å vente med å komme ut hvis du er redd for reaksjonene. Du kan bruke tid på å forberede deg og tenke gjennom hva som kjennes trygt for deg.

Når det gjelder vennene dine så bør de støtte deg og tenke at det er helt greit at du er lesbisk. Hvis vennene dine ikke kan godta dette, så tenker jeg at du bør begynne å se etter andre miljøer og venner.

Jeg anbefaler deg å søke støtte. Snakk gjerne med helsesykepleier om denne situasjonen. Det jobber helsesykepleier ved de fleste skolene og ved Helsestasjon for ungdom.

Du kan også chatte. Det finnes ulike tilbud. Et mulighet er skeivchat, og en annen er å chatte med Helsestasjon for kjønn og seksualitet.

Lykke til! Jeg håper at dette kan ordne seg. Det er viktig at du får være deg selv.

Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 30.5.2026