En venninne er usikker på hvordan hun kan få det bedre. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 15

En venninne av meg sliter mye i hjemmet sitt. Hun har skilte foreldre som ikke snakker med hverandre og faren har nylig fortalt henne at hun er kastet ut. moren tvinger henne fremdeles til å dra til faren. Når hun er hos moren føler hun på en trang til å sove. moren hennes driver med forskjellsbehandling og barnemishandling mot henne men ikke lillebroren. Jeg blir knust av å høre om dette gang på gang og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er vanskelig å holde dette inne fordi jeg vil så gjerne at hun skal ha det bra. Jeg vil si ifra til helsesykepleier om dette til henne men venninnen min sier hun ikke vil snakke med noen. De hadde barnevernet innblandet i dette men foreldrene løy og kom ut av saken fort. Jeg vet derfor ikke hva jeg skal gjøre moren stenger venninnen min inne i huset og lar henne ikke besøke familie. Hvem skal jeg si ifra til og hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Du beskriver en situasjon som ikke høres grei ut, og det høres ut som denne jenta og denne familien kan trenge hjelp.

Jeg blir litt i stuss når faren sier at jenta er kastet ut. Mener han det, eller kan han ha sagt det i affekt, altså når han var sint eller frustrert?
Uansett kan jeg forstå at jenta påvirkes av et sånt utsagn.
Jeg vet ikke hva slags barnemishandling moren utøver. Men å "tvinge" datteren til å dra til far kan også være hennes måte å vise omsorg på, og understreke for henne at det er viktig at hun har kontakt med begge foreldrene. Jenta kan nok oppleve at hun tvinges, men mor kanskje mener at hun "oppfordrer og oppmuntrer" til dette.
Forskjellsbehandling er også noe som påvirker en, og gjerne vanskelig å si ifra om. Og det kan være at mamma'n ikke selv ser at det er forskjellsbehandling.

Jeg er ikke i tvil om at venninna di har det tøft, og jeg er ikke i tvil om at du bryr deg.

Hva kan du gjøre?

Det viktigste og beste du kan gjøre er å være en god venn, en som bryr seg, lytter og tar henne på alvor. Du kan også tilby deg å gå sammen med henne i prosessen videre.

Du kan begynne med å selv oppfordre henne til å kontakte Alarmtelefonen - eller du kan tilby deg å gjøre det sammen med henne. Fordelen med det er at du/dere kan få god veiledning, men være anonyme.

Det går an å si ifra til barneverntjenesten. Det er dessverre ikke helt uvanlig at saker henlegges fordi en ikke har nok informasjon - og det KAN være fordi man ikke får hele sannheten ut av partene. Det kan derfor være en god idé å melde bekymring en gang til, da en ny henvendelse kan gi den informasjonen de trenger for å kunne gjøre noe mer, og få til en endring i familien.

Det er også mulig å få hjelp av familievernkontoret, da de er flinke på å mekle i familier hvor ting har stoppet opp eller stokket seg litt. Dersom familievernkontoret også ser det du ser kan de sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Fint at du bryr deg - venninnna di er heldig som har deg :)

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet

Besvart: 8.9.2022