Tror jeg har vannskrekk!

Jente, 19

Har kanskje vannskrekk. Når jeg var mindre så datt jeg utfor en brygge og fór under masse tang som lå å fløyt på toppen. Traff en stein på båtne og fikk sparket ifra for å komme meg til overflaten igjen. Men etter det så har det gått bra til nå trudde jeg. Jeg skjønte ikke før idag at jeg alltid har tatt med badering i havet og ikke dratt lengere ut en der jeg når båten. Badet med mamma og måtte forbi masse tang. Gikk greit helt til jeg fikk vannet over magen, startet å hyperventilere men ignorerte det. For lengere utti og forsøkte å kose meg i vannet men klarte det ikke jeg var livredd,jeg hadde ikke badering med. Mamma hadde dratt lengere uti og var lang unna meg. Føltes ut som jeg skulle besvime. Fikk saltvann i nesen og da klikket det for meg. Kom meg ikke opp igjen siden det var for mye tang. Fikk ikke ropt etter mamma klarte jo ikke å puste men hun kjente noe var galt og kom og viste meg veien opp fra vannet. Hun vil at jeg skal bade imorra men er fortsatt skjelven etter igår.

Svar

Hei,

Det er ikke uvanlig at en kan reagere på en slik måte etter en skremmende opplevelse. Det er nemlig slik at når vi utsettes for situasjoner eller ting som kan minne om det som skjedde vil kroppen reagere som at den befinner seg i fare, selv om den ikke gjør det.

Jeg skjønner at dette må ha vært veldig ubehagelig for deg og at du derfor kvier deg veldig for å bade igjen.

Jeg vil anbefale deg å snakke med mammaen din om dette og forklare henne det du skriver her. Kanskje dere sammen kan lage en plan for hvordan dere skal håndtere dette. Hva du trenger fra henne når dere skal bade. Det å føle seg trygg er viktig og det å få erfaringer med at man mestrer og at det som skjedde den gangen ikke skjer igjen.

Noen tips når du opplever panikk:

Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
Husk at symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
Symptomene går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst.

Det kan også være godt å snakke med helsepersonell. Da kan du ta kontakt med Helsestasjon for ungdom. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 25.7.2025