Jeg er født jente, men føler meg som gutt, mamma tror meg ikke.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Pubertet og ungdomstid er en tid for vekst og utvikling. Det er det vanlige at ungdom utforsker identiteten sin, og seksualiteten sin.

Å være "trans" er ikke noe du ønsker deg, det er noe du er. At du er usikker er vanlig og forståelig, og den beste måten å finne ut av det på, er ved å snakke med noen.

Det er gjennom samtaler du kan få en tydeligere oppfatning av hvem du er, både i forhold til kjønn og identitet, men også i forhold til seksualitet.

Det er vanlig at når en person føler seg "født i feil kropp" at de kjenner på kjønnsdysfori, rett og slett fordi kroppen føles feil. Det passer ikke med mensen når du føler deg som gutt. Ikke pupper heller. At du ikke kjenner på kroppsdysfori, trenger ikke bety at du ikke er trans.

Jeg forstår at det føles bra når du har klippet håret ditt kort. Det passer nok bedre inn i det bildet du har av deg selv som gutt, og du får en bekreftelse gjennom speilbildet.

Det er leit at ikke mamma støtter deg. Uansett hvem du er og hvilket kjønn du er så elsker mamma deg. Mange foreldre med barn som utfordrer kjønnsnormen er engstelig for at det er bare en fase og at det kommer til å gå over. De er engstelig for at det gjøres ting med kroppen som ikke lar seg reversere, altså gå tilbake.

Prosessen "trans" tar svært lang tid, så om du skulle komme til konklusjonen om at du identifiserer deg greit som jente allikevel, så er det også helt greit.

Det er lurt å snakke med noen om dette, for eksempel helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke med noen.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)