Er det mulig at jeg ikke har epilepsi, siden jeg ikke har utslag på EEG?

Hei kjære deg.

For det første: det var trist å høre at du har hatt det så tøft i oppveksten! Det er ikke uvanlig at barn gjør spesielle ting (spøker, gråter, spiller syke) for å få foreldre til å slutte å krangle, spesielt hvis det var voldelig, som hos deg.

Så jeg synes ikke dette høres så rart ut.

Det kan være vanskelig å gi sikre diagnoser ved epilepsi. Hos ca 10% av de med epilepsi, finner man ingen unormale EEG. Så et normalt EEG utelukker ikke epilepsi - men gjør diagnosen litt mer usikker. (Her er en oversiktsartikkel om epilepsi).

Jeg vil råde deg til å ta dette opp med fastlegen din - eller uansett en lege du stoler på og har god kjemi med. Legene har taushetsplikt overfor dine foreldre. Men jeg tenker at en kanskje må «nøste opp» i din histore, for å finne ut hva som er hva, spesielt siden du var et barn da dette skjedde.

Men det kan være viktig å få klarhet i dette. For det er strenge regler for førerkort, visse utdanninger, dykking osv ved epilepsi. Det er jo dumt hvis du får begrensinger i livet, hvis det viser seg at du ikke har epilepsi!

Jeg kan ikke si sikkert om du har epilepsi eller ikke, når jeg ikke har undersøkt deg selv.

Så mitt råd er at du finner en lege du stoler på. Og at du bruker litt tid på å forklare legen dette, gjerne over flere ganger. Det kan godt hende du må til spesialist og utredning igjen for å få svar på dette.

Men det jeg tenker er viktig at du forteller legen, er at du gjorde dette for å unngå vold mellom foreldre. Leger bør være klar over at barn veldig sjelden forteller omverden om vold eller krangling i hjemmet (så det er alltid vanskelig å «bevise»). Det tar som regel mange år (tiår) før folk forteller om vold de har opplevd som barn. Dette kan du gjerne også si, hvis legene tviler på deg.

Så - gå til lege med dette, og prøv om du kan bruke tid og ressurser på å nøste opp i dette. Så kan du også godt snakke med legen om vold og krangling i familen. Mange barn kan få psykiske vansker pga dette. Det å snakke om det, og evt får samtaleterapi eller annet, kan hjelpe. Fastlegen din kan hjelpe deg og henvise deg videre hvis du trenger hjelp pga volden.

Jeg ønsker deg alt godt fremover, og at det ordner seg for deg!

Vennlig hilsen lege, ung.no