Bruk av BankID, MinID og annen eID

På samme måte som et pass eller førerkort fungerer som fysisk legitimasjon for å vise hvem du er, bekrefter elektronisk identitet (eID) hvem du er på nett. Les mer om hvorfor du trenger eID, hva det brukes til og hvordan du skaffer det her.

Sist oppdatert: 23.08.2023 Av: Redaksjonen, ung.no

Illustrasjon av person som holder en mobiltelefon og skal bekrefte identiteten sin
SIKKERHET: eID bekrefter identiteten din på nett. Illustrasjon: Ung.no.

Bruk av elektronisk identitet er viktig for at du og din personlige informasjon skal være trygg på nettet. Med en sikker eID blir det vanskelig for andre å late som at de er deg i digitale tjenester.

Ulike former for eID

I dag finnes det mange ulike varianter av eID. Forskjellen ligger i hvor høy sikkerhet de har. Altså hvor nøye det sjekkes at det faktisk er du som logger inn.

Eksempler på vanlige former for eID er:

  • Brukernavn og passord til Snapchat, TikTok eller Google.
  • Feide som brukes til pålogging på skolen.
  • MinID som brukes til offentlige tjenester. For eksempel innlogging til skatteetaten.
  • BankID til innlogging i nettbanken, eller til bruk av voksen Vipps (uten foreldrekontroll).

Det er for eksempel tryggere å logge inn i nettbanken med BankID, enn å logge inn på TikTok med brukernavn og passord, fordi BankID har flere steg for å sjekke at det er riktig person som logger inn. Disse inkluderer fødselsnummer, kode og personlig passord.

Når du bruker TikTok, Snapchat, eller andre sosiale medier, er det viktig at du holder passordene dine for deg selv, så du kan være trygg på at det bare er du som har tilgang.

Hva brukes eID til?

Etter hvert som du blir eldre, trenger du eID til flere tjenester på nettet. Du trenger det både for å få frikort fra Skatteetaten når du har landet din første deltids- eller sommerjobb, og for å komme i gang med prøvekjøring.

Andre ting du trenger det til:

  • Søke stipend eller lån fra Lånekassen.
  • Logge inn på helsenorge.no.
  • Få Vipps uten foreldrekontroll.
  • Handle på nettet.

Slik skaffer du MinID eller BankID

MinID og BankID brukes begge til offentlige tjenester på nett.

MinID kan du raskt bestille selv, mens for å få BankID må du møte opp i banken for å vise fysisk legitimasjon ­– ­sammen med foreldrene dine om du er under 18 år.

Slik får du MinID:

MinID er en app du laster ned på telefonen. Aktivering av denne kan bestilles på nett.

  • Gå til aktiveringsbrev.minid.no
  • Skriv inn fødselsnummer og trykk «Bestill aktiveringsbrev»
  • Et aktiveringsbrev med en unik kode sendes til der du bor

Når du mottar brevet i postkassen, står det forklart hvordan du går videre i appen.

Fødselsnummeret ditt er et unikt nummer som du fikk da du ble født. Nummeret består av 11 siffer, hvor de seks første ofte er din fødselsdato. Nummeret finner du for eksempel i passet ditt.

Les mer om MinID på MinID sine egne sider her.

Slik får du BankID:

BankID kan du få av banken din. For å få BankID må du:

  • Være over 13 år (i noen banker er det 15-årsgrense).
  • Ha et pass eller et nasjonalt ID-kort.
  • Møte opp i banken for å vise legitimasjon.

Hvis du er under 18 år, må du ha med foreldrene dine. Det er fordi foreldre er ansvarlige for barnas økonomi frem til denne alderen, og dermed må godkjenne at du skaffer deg BankID.

Hovedregelen er at begge foreldrene dine må signere, og at de selv må ha bankID.

Husk at BankID er helt personlig for deg, og aldri skal brukes av noen andre.

Les mer om BankID på BankID sine egne sider her.

Illustrasjon av person som holder en mobiltelefon og skal bekrefte identiteten sin
SIKKERHET: eID bekrefter identiteten din på nett. Illustrasjon: Ung.no.

Spørsmål og svar

Fikk du svar på det du lurte på?