Den dømmende makt - Domstolene

Den dømmende makt utøves av domstolene. Høyesterett er landets øverste domstol.

En klubbe ligger på et bord, med det norske flagget i bakgrunnen
TRE NIVÅ: Domstolene i Norge har tre nivå: tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Foto: Colourbox

Domstolene i Norge har tre nivå: tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Tingrettene er det flest av i Norge – omtrent 60, mens det er bare én Høyesterett.

Forliksråd og konfliktråd

Ikke alle saker går direkte til domstolene. Sivile saker kommer vanligvis først opp i forliksrådet. En sivil sak er en konflikt mellom to eller flere parter om hvem som har loven på sin side. Det kan dreie seg om arbeidsforhold, familiesaker, eiendomsgrenser, økonomi og saker mot det offentlige

I forliksrådet sitter det tre lekfolk. De skal prøve å mekle mellom partene for å komme fram til en ordning som begge kan godta.

Konfliktrådet kan løse mindre alvorlige straffesaker dersom partene er enige. Straffbare saker fra politiet som løses i Konfliktrådet fører ikke til registrering på den ordinære politiattesten (rullebladet). Meglere i Konfliktrådet hjelper til med å løse konflikten ved å la begge parter være med på å finne en løsning og inngå en avtale.

Tingretten og lagmannsretten

Sivile saker som ikke blir løst i forliksrådet blir sendt videre til tingretten. Tingretten behandler også straffesaker. Dersom en domfellelse i tingretten blir anket, går denne videre til lagmannsretten.

I tingretten og lagmannsretten har vi lekdommere, også kalt meddommere, i tillegg til fagdommere. Lekdommere er vanlige mennesker, og tanken er at den som er tiltalt skal dømmes av likemenn. Det er vanligvis to meddommere og en fagdommer. I saker der det er begått et lovbrudd som har en strafferamme på mer enn seks år, har vi nå en ordning med to fagdommere og fem lekdommere. Denne ordningen ble innført 1. januar 2018, og erstattet den gamle juryordningen.

Høyesterett

Høyesterett er Norges øverste domstol. En kan anke en dom i lagmannsretten til Høyesterett. Høyesterett kan bare endre straffen som ble idømt i lagmannsretten, ikke spørsmålet om skyldig eller ikke skyldig. Det avgjør lagmannsretten.

Høyesterett har i alt 19 dommere. Alle er utdannede jurister, altså er de fagdommere. Det er bare i helt spesielle saker at alle dommerne deltar, det vanlige er fem dommere i hver sak.

Høyesterett er landets øverste domstol, men en dom i Høyesterett kan ankes til menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det viser at noen internasjonale lover og regler er overordnet norske.

Skrevet av Redaksjonen, ung.no

Sist oppdatert: 13.10.2021

Offentlig og kvalitetssikret
En klubbe ligger på et bord, med det norske flagget i bakgrunnen
TRE NIVÅ: Domstolene i Norge har tre nivå: tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Foto: Colourbox
Fikk du svar på det du lurte på?
Les også

Hvem bestemmer hva i Norge?

Prinsippet om maktfordeling har hatt stor betydning i Norge. Statsmakten er delt i tre, slik at disse kan balansere hverandre, og forhindre maktmisbruk.

(colourbox.com

Bruk konfliktrådet - unngå merknad på rullebladet

Har du havna i en konflikt? Konfliktrådet kan hjelpe deg med å finne en løsning - uten at det kommer på det ordinære rullebladet.

Overvåkingskamera inne på et shoppingsenter (colourbox.com)

Den utøvende makt - Regjeringen

Regjeringen har ansvaret for å gjennomføre de vedtakene som Stortinget bestemmer.

Regjeringen Solberg (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

Den lovgivende makt - Stortinget

Stortinget - Norges nasjonalforsamling - vedtar lover og bestemmer hvor mye penger staten skal bruke.

Debatt i Stortingssalen (foto:Stortinget)
Aktuelt

Har du hatt en kjip opplevelse i møte med helsetjenesten?

Visste du at du kan få gratis hjelp? Pasient- og brukerombudet svarer på hvilke rettigheter du har og gir råd når kontakten med helsevesenet ikke ble helt som du trodde.

Forelsket i den samme som bestevennen din?

Det kan fort bli problemer når bestevennen din er forelsket i den samme som deg. Skal du ta hensyn til bestevennen og droppe forelskelsen...eller?

To gutter og en jente venter på bussen (foto: Tine Poppe / bufdir.no)

Hvordan diskutere på nett?

Det kan være gøy å diskutere på nett, men det er lurt å følge noen retningslinjer: Hold deg til saken og ikke gå til personangrep.

Tegning av sinna gutt foran laptop som viser fingeren. Illustrasjon: ung.no