Den lovgivende makt - Stortinget
Stortinget er den lovgivende og bevilgende makten i Norge. Stortinget vedtar lover og bestemmer hvor mye penger staten skal bruke.
Stortinget har kontroll over den utøvende makt (Regjeringen). Det betyr at Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Det er de folkevalgte på Stortinget som vedtar lover, skatter og avgifter, og bevilger penger. Men det er regjeringen og departementene som foreslår hva det skal bevilges penger til, og hvordan man skal skaffe inntekter til disse bevilgningene.
Stortingets viktigste oppgaver
- Stortinget har den lovgivende makten. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever Norges lover. De fleste lovene Stortinget vedtar, er såkalte rammelover eller fullmaktslover. Det vil si at regjeringen har fullmakt og ansvar for å utarbeide forskrifter til lovene.
- Stortinget har den bevilgende makt. Det vil si at Stortinget vedtar statsbudsjettet hvert år, altså statens beregnede inntekter og utgifter. Statsbudsjettet viser de økonomiske rammene for de oppgavene som staten har det kommende året. Du kan lese mer om statsbudsjettet i denne artikkelen.
- Stortinget har kontrollerende makt. Det vil si at Stortinget ser til at Regjeringen følger opp det Stortinget vedtar. Det gjøres blant annet gjennom ulike kontrollorganer som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget samt eksterne kontrollorganer som Riksrevisjonen .
- Stortinget vedtar regler og retningslinjer for statens drift. Det behandler også planene for driften.
Stortingets organisering
Stortinget har 169 representanter. Disse er folkevalgt for fire år. Det første representantene gjør når de samles etter stortingsvalget, er blant annet å velge stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder virksomheten og diskusjonene i Stortinget.
Når de 169 representantene kommer til Stortinget, organiserer de seg i partigrupper. Representantene som er valgt fra samme politiske parti, utgjør en partigruppe. Partigruppene ledes av et gruppestyre. Lederen for gruppestyret kalles for parlamentarisk leder. Gruppestyret tar politiske avgjørelser og samordner arbeidet i partigruppen.
Fagkomiteene i Stortinget
Saksforberedelsene i Stortinget foregår i fagkomiteer. Alle de 169 representantene sitter i en av tolv fagkomiteer. Partifordelingen innenfor hver fagkomite er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling. Komiteens medlemmer er som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området.
Komiteene får oversendt saker til behandling fra Stortinget. Som regel er det regjeringen som kommer med forslag til saker som skal behandles i Stortinget. Før det blir fattet politisk vedtak i Stortinget, blir sakene behandlet i partigruppene og i fagkomiteene. Sakene går som regel gjennom en langvarig forberedelse hvor mange har deltatt. Mange organisasjoner og andre grupperinger ønsker å påvirke behandlingen av viktige saker. Siden sakene i praksis blir avgjort i fagkomiteene, så blir de et viktig forum for påvirkning. Fagkomiteene avgir innstilling til Stortinget, som behandler saken i plenum og fatter vedtak.
Stortinget har laget undervisningsfilmer om den fiktive representanten Børge Vegheim, spilt av Bård Tufte Johansen. Se filmene på stortinget.no.
Behandling av lovsaker
Dersom Stortinget skal behandle lovsaker er det et betydelig arbeid som ligger bak. Det forberedende lovarbeidet foregår i departementene. Det departementet som har fagansvar for loven, plikter å utrede saken grundig før den legges fram for Stortinget. Under utredningen sendes saken ut på høring, for å få innspill fra berørte parter og aktuelle faginstanser.
Det er stort sett Regjeringen som fremmer et lovforslag til Stortinget, men alle stortingsrepresentanter kan fremme lovforslag.
Når et lovforslag er sendt til Stortinget blir denne drøftet i en av fagkomiteene. Komiteen avgir sin innstilling, med forslag til vedtak, til Stortinget. Etter at komiteen har gitt sin innstilling er det et krav om at lovforslaget må behandles to ganger av Stortinget, for at den skal bli vedtatt. Det skal gå minst tre dager mellom de to behandlingene. Tredje gangs behandling er nødvendig dersom lovvedtaket ikke aksepteres ved andre gangs behandling.
Arena for politisk debatt
Saksbehandlingen i fagkomiteene og partigruppene skjer for lukkede dører. Derfor er de åpne debattene i Stortinget en viktig arena for politisk debatt. Trontaledebatten, som innleder hver stortingssesjon, og finansdebatten, som tar for seg regjeringens økonomiske politikk og prioriteringer, er to viktige årlige debatter. Du kan være til stede når politiske spørsmål debatteres, og få innsyn i hvem som mener hva, og hva som blir vedtatt. En av de mest populære debattene er muntlig spørretime hvor representantene kan stille spørsmål direkte til statsrådene og ta opp nye saker.
Budsjettarbeidet
Statens aktivitet koster penger. Her spiller statsbudsjettet en viktig rolle. Statsbudsjettet er en samlet oversikt over hvor mye penger staten vil bruke på et år. Siden det er et budsjett, så har det en inntektsside og en utgiftsside. Ifølge Grunnloven er det Stortinget som har myndighet over dette. Stortinget bestemmer skatter og avgifter og hvordan midlene skal brukes.
Se og lær - med Bård Tufte Johansen
- Film om en stortingspresentants hverdag.
- Film om statsbudsjettet.
- Film om lovbehandlingen.
Se filmene på stortinget.no.
Sist oppdatert: 09.05.2019
Kilder: Stortinget.no(Lovarbeid), Stortinget.no(Om stortinget) og Nasjonal digital læringsarena(Ndla)
