Den utøvende makt - Regjeringen

Kongen er statsoverhodet i Norge. Etter Grunnloven er Kongens råd (Statsrådet) landets utøvende makt. Statsrådets medlemmer omtales i dagligtale som Regjeringen. Ifølge Grunnloven har regjeringen den utøvende makten i Norge. Det vil si at regjeringen har ansvaret for å gjennomføre de vedtakene som Stortinget bestemmer.

Hvem bestemmer hva i Norge?

Statsministeren og statsrådene

Statsministeren er regjeringens leder og har etter Grunnloven særlige oppgaver. Statsrådets medlemmer, unntatt statsministeren, er som regel øverste leder for hvert sitt departement, selv om noen departementer kan være delt mellom statsråder.

Når regjeringen fatter beslutninger samlet, skjer det under Kongens ledelse. Statsrådets møter holdes vanligvis på Slottet hver fredag.

Det er også regjeringen som tar initiativet til de fleste sakene som blir behandlet i Stortinget. Det gjelder de fleste lovene. Regjeringen utarbeider også forslag til statsbudsjett. Vi sier med andre ord at regjeringen har det politiske initiativet, og det å ha initiativet gir makt.

Regjeringens oppgaver

• Regjeringen utarbeider forslag til statsbudsjett.
• Regjeringen lager forslag til nye lover.
• Regjeringen setter de lovene og tiltakene som Stortinget vedtar, ut i livet.
• Regjeringen utarbeider retningslinjer og forskrifter til lover som Stortinget har vedtatt.
• Regjeringen tar hånd om utenrikspolitikken, det vil si Norges forhold til andre land og internasjonale organisasjoner.

Hva er demokrati?

Hvem danner regjering?

I 1884 fikk vi et parlamentarisk system i Norge. Parlamentarisme betyr at regjeringen må ha tillit fra et flertall i Stortinget for å kunne styre. Derfor sitter enhver regjering på Stortingets bestemmelser.

Det er sammensetningen av Stortinget som bestemmer hvem som skal danne regjering. Derfor vil det alltid knyttes stor spenning til hvem som får i oppgave å danne regjering ved stortingsvalgene.

Hvis stortingsflertallet er uenig i den politikken regjeringen fører, kan Stortinget når som helst tvinge regjeringen til å gå av, for eksempel ved å stemme for et mistillitsforslag mot regjeringen. Regjeringen kan med andre ord ikke styre med et flertall i Stortinget mot seg. Men regjeringen kan selv stille kabinettspørsmål for å få viljen sin igjennom. Det vil si at regjeringen truer med å gå av hvis de ikke får forslaget sitt gjennom.

Den lovgivende makt - Stortinget

Departementene

Under regjeringen finnes en rekke fagdepartementer. Hvert departement dekker ett eller flere fagområder. Departementets politiske leder er statsråden, som også har knyttet til seg en eller flere statssekretærer og politiske rådgivere. Departementsråden er departementets øverste administrative leder og er ikke politisk valgt.

Departementenes viktigste oppgaver er bl.a. forberedende arbeid for regjeringen, iverksetting av vedtak, og klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder.