Demokrati er en styreform der folket bestemmer. Men hva mener vi egentlig med «folket», og hvilke forutsetninger må være oppfylt for at det skal være et demokrati?

Demokrati er folkestyre

Ifølge Store Norske leksikon er demokrati en styreform der folket (de voksne innbyggerne i landet) velger representanter som utformer lover og tar viktige politiske beslutninger.

Demokrati er det motsatte av diktatur, der én eller noen få bestemmer over alle andre. Det finnes ulike former for diktaturer. Det kan enten være bare én person som bestemmer (enevelde), en liten gruppe (oligarki) eller de best kvalifiserte (meritokrati). I dag er det flere land som har frie valg, og som kaller seg demokratiske, selv om folket egentlig ikke kan påvirke de som styrer. For eksempel er Den demokratiske republikken Kongo rangert som et av de minst demokratiske landene i The Economist sin Demokrati-indeks fra 2018. Norge er rangert som et av de mest demokratiske landene i denne oversikten.

 

Vi velger noen som styrer for oss

I dag er de fleste demokratiene i verden representative demokratier. Dette kalles også for indirekte demokratier. Det innebærer at innbyggerne i et land velger representanter til å styre for seg. Dette skjer ved frie valg, der alle med stemmerett, kan stemme på den personen eller det partiet de ønsker skal styre. Innbyggerne kan også delta i demokratiet ved å stille opp som kandidater til ulike politiske verv i slike valg.

I Norge har vi av og til også folkeavstemninger om konkrete saker. Folkeavstemninger er et eksempel på direkte demokrati. I Norge er ikke folkeavstemninger bindende, og Stortinget kan velge å ikke høre på resultatet. Siden 1905 har det vært avholdt seks nasjonale folkeavstemninger i Norge, blant annet om Norge skulle være med i EU eller ikke. I lokalpolitikken er det mer vanlig med folkeavstemninger. For eksempel hadde flere norske kommuner folkeavstemning om kommunesammenslåing i 2015 og 2016.

Vi deltar i demokratiet ved å stemme

Det er flere måter vi kan delta i demokratiet på. Den vanligste måten å påvirke på er ved å bruke stemmeretten vår. I Norge har vi allmenn stemmerett. Det betyr at alle har stemmerett uavhengig av kjønn, religion, etnisitet, om vi eier eiendom eller annet. Retten til å stemme ved valg i Norge er regulert i valgloven. I loven står det hvem som har stemmerett. Du kan lese mer om hvem som har stemmerett i Norge, i artikkelen under.

 

Din stemme er viktig

Du har stemmerett fra det året du fyller 18 år. Som ung voksen er du del av en gruppe i samfunnet, og det er viktig at også unge er med å bestemmer hvordan samfunnet skal være. Dessverre er det mange unge som ikke bruker stemmeretten sin. Hvis det er få som bruker stemmeretten eller bestemte grupper ikke bruker den, vil de ha mindre påvirkningskraft. For noen kan det virke skremmende å stemme for første gang. Hvis du trenger tips til å velge hvilket parti du skal stemme på, kan du lese denne artikkelen.

Ytringsfrihet er en viktig demokratisk verdi, og i Norge er retten til ytringsfrihet beskyttet gjennom Grunnloven. Som ungdom kan du blant annet delta i debatter om temaer du er opptatt av, skrive leserinnlegg i aviser, eller si din mening på sosiale medier. I artikkelen under kan du lese mer om hvordan du kan være med og påvirke. At unges stemme blir hørt, er med på å styrke demokratiet.

 

Maktfordeling og demokratiske verdier

Hva som må til for å være et fullstendig demokrati, er det litt ulike meninger om, men det er noen grunnleggende ting som må være på plass. Ifølge Store norske leksikon må et land ha demokratiske regler og institusjoner som fungerer bra. I tillegg må sentrale demokratiske rettigheter være på plass. I Norge har vi disse demokratiske institusjonene: Stortinget (lovgivende), regjeringen (utøvende) og domstolene (dømmende). I tillegg regnes ofte mediene som den fjerde statsmakt, siden de er en viktig kilde til kunnskap om politikk og et sted for meningsytringer og diskusjon.

Viktige demokratiske rettigheter er ytringsfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Et annet viktig prinsipp i et demokrati er vern av mindretallet. I et demokrati er det flertallet som bestemmer, men det er viktig at også minoritetenes stemme blir hørt, og at deres rettigheter blir ivaretatt.