Er stortingsvalget i Norge trygt?
Det korte svaret er ja, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Likevel finnes det ferske eksempler på uønsket valgpåvirkning fra fremmede stater i andre land, så hva bør vi være obs på før vi stemmer? Her er PST-sjef Beate Gangås' beste råd.
I Norge jobber PST med å beskytte Norge mot trusler som spionasje, terror og ulovlig påvirkning fra andre land.
Ulovlig påvirkning er ifølge norsk lov for eksempel når fremmed etterretning prøver å manipulere folks avgjørelser i forbindelse med valg[1].
På vakt mot påvirkningsaksjoner
Dette kan skje gjennom ulike typer påvirkningsaksjoner, som for eksempel kampanjer i sosiale medier som prøver å få oss til å stemme på en bestemt måte.
Gangås mener at det er vanskelig å nå frem i med slike kampanjer i Norge fordi befolkningen er godt orientert og flinke til å være kildekritiske.
Hun forteller at de likevel følger ekstra nøye med nå i tiden før valget, for å fange opp eventuelle påvirkningskampanjer fra fremmede makter.
I videoen under intervjuer komiker Henrik Schatvet PST-sjef Beate Gangås. Se hele intervjuet i bunnen av artikkelen.
Det er forskjell på lovlig og ulovlig påvirkning
I et stortingsvalg er det helt vanlig at partier prøver å overbevise deg om at deres politikk har de beste løsningene, enten det skjer i TV-debatter eller i innlegg du ser i feeden din.
Slike innlegg og diskusjoner er en viktig del av demokratiet.
Problemet oppstår når noen bruker skjulte eller ulovlige metoder for å få deg til å tro på falsk eller villedende informasjon, slik vi snakker om her.
Hvordan foregår ulovlig påvirkning?
– Påvirkningsoperasjoner er en del av verktøykassen til fremmede stater, sammen med tradisjonell spionasje, sier Gangås.
Det kan bety at noen sprer falsk eller villedende informasjon gjennom skjulte metoder – for eksempel rett i feeden din på TikTok, Instagram eller Snapchat. Falske nettsider som sprer usanne nyheter og påvirkning av politikk er eksempler på andre metoder som brukes.
Sosiale medier brukes i slike påvirkningskampanjer fordi de gjør det lett å nå frem til mange på en gang.
KI skaper utfordringer
En utfordring er at både innholdet og avsenderen ofte ser ekte ut. Med kunstig intelligens og såkalt deepfake-teknologi kan man lage bilder, videoer og lydopptak som ser og høres ekte ut, men som er falske. Det gjør det ekstra vanskelig å skille mellom sant og usant.
En annen metode som brukes, er botnettverk. Det er nettverk av falske brukere som sprer informasjon raskt til mange. Botene kan automatisk dele innlegg, kommentere, like og sende videre. Slik kan det se ut som et budskap er mer populært enn det egentlig er.
Hvorfor vil andre land påvirke oss?
Målet for landene som står bak slike påvirkningsaksjoner er å få oss til å mene eller bestemme noe som er til fordel for dem.
Det kan bety å påvirke hva vi stemmer, hvilke saker vi støtter, eller å svekke tilliten vår til politikere og myndigheter. Noen ganger handler det også om å skape mer uro og konflikt i samfunnet.
Eksempel: Russland og Ukraina
Gangås bruker Russland og Ukraina som eksempel. Hvis Russland ønsker å svekke Norges støtte til Ukraina, kan de lage kampanjer i sosiale medier for å få nordmenn til å bli mer kritiske til ukrainernes kamp.
Det kan være alt fra falske nyheter, manipulert innhold eller falske kontoer som deler det samme budskapet om og om igjen.
Lav sannsynlighet for påvirkningsaksjoner under 2025-valget
PST-sjefen sier at det er lite sannsynlig at Norge rammes av store påvirkningsaksjoner i forbindelse med stortingsvalget i høst.
Hun legger vekt på at PST følger godt med. Likevel er det viktig at vi er ekstra kritiske til innholdet vi får i sosiale medier.
Vær ekstra kritisk til det du ser på sosiale medier
Gangås mener at vi i Norge er ganske gode på kildekritikk, men vi kan alltid bli bedre.
Hun har tre enkle tips du kan bruke for å unngå å bli lurt:
- Hør på myndighetene
- Få nyheter fra redaktørstyrte medier som for eksempel NRK, VG eller TV 2
- Vær kildekritisk
– Jo bedre vi er til å oppdage og motstå manipulerende innhold, desto vanskeligere blir det for noen å påvirke oss, sier Gangås.
Se hele podcasten:
Se podcasten hvor komiker Henrik Schatvet intervjuer Beate Gangås, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST):
