Journalistikkens rolle før valget

Valgkampen foran høstens stortingsvalg er i full gang, og både redaktørstyrte og sosiale medier fylles med politisk innhold. Omfanget av nyhetsartikler om valget øker, partilederne møtes til debatt på TV og radio, og i sosiale medier diskuteres alt fra helse- til utenrikspolitikk. I denne strømmen av innhold kan det være vanskelig å vite hva som er fakta og ikke – og hvilke kilder du kan stole på.

Redaktørstyrte medier har en særstilling som uavhengige og trygge kilder til kvalitetssikret informasjon, noe som er særlig viktig i forbindelse med valg. Men hva er det egentlig som skiller journalistikk fra annet innhold? Hvordan jobber journalister og redaktører? Hvorfor er det viktig å være kritisk, også til etablerte medier?

Journalister er fagfolk for folket

Gard Steiro, som er ansvarlig redaktør i VG, understreker at journalister må jobbe etter tydelige retningslinjer og metoder, og være bevisst på ansvaret redaktørstyrte medier har overfor brukerne sine.

– Journalistikk er et håndverk. Det er et fag som følger etiske regler og bygger på faktasjekking, kildebredde og redaksjonell integritet. Det er som å være snekker eller tannlege. Det krever trening, sier han.

Og nettopp i et valgår er det viktig å huske hva som er målet med dette journalistiske håndverket. Det handler om å gi folk et best mulig grunnlag for å forstå det som skjer i samfunnet og ta informerte valg.

– Jeg pleier å si at vår oppgave som redaktørstyrte medier inn mot et valg, det er å gjøre deg til en opplyst borger, sånn at du kan ta politiske valg, fortsetter Steiro.

Det handler altså ikke om å påvirke deg i én bestemt retning, men å sørge for at du har nok kunnskap til å bestemme deg for hvordan du vil bruke stemmeretten din.

I videoen under har komiker Henrik Schatvet intervjuet VGs ansvarlige redaktør, Gard Steiro. Hele intervjuet finner du i bunnen av artikkelen.

Åpenhet om feil

Bak enhver nyhet ligger det et grundig arbeid, som ikke alltid er synlig for leserne. Før en artikkel publiseres, må journalistene ta stilling til hva som er sant, hva som kan formidles videre, og hvordan det gjøres best.

– Prosessen kan ta alt fra ti minutter til dager og uker. For det kommer an på hvor vanskelig det er å sjekke om informasjonen er riktig, forteller Steiro.

Bekreftelser må innhentes fra uavhengige kilder, bildemateriale vurderes med tanke på personvern og etiske hensyn, og fakta dobbeltsjekkes før publisering. Også presseetikken spiller en viktig rolle: For eksempel har alle rett til samtidig imøtegåelse når de blir utsatt for kritikk.

Likevel kan journalister gjøre feil. For selv i de mest erfarne redaksjonene hender det at ting glipper. VG har egne rutiner for å fange opp feil, og legger ikke lokk på det som går galt. Denne åpenheten mener Steiro styrker – ikke svekker – tilliten folk har til mediene.

– Vi gjør feil nesten hver uke, men det viktigste er at vi prøver å rette dem, og lærer av feilene vi gjør. Vi har en liste over alle feilene vi gjør, og den oppdaterer vi daglig. Og så er vi helt transparente. Hvis vi har skrevet en artikkel og oppdager at vi har gjort en feil, gjemmer vi den ikke bort. Da skal vi gjøre folk oppmerksomme på den.

Sunn skepsis er alltid bra

Fremveksten av kunstig intelligens (KI) og deepfakes har bidratt til å utydeliggjøre skillet mellom hva som er ekte og falskt, og gjør det også vanskeligere å se hva som er den opprinnelige kilden til informasjonen. I en tid der bilder og videoer kan manipuleres på sekunder, med en kvalitet vi ikke har sett maken til, har arbeidet med å verifisere innhold blitt mer krevende. Dette er en utfordring som kommer til å prege redaksjonene fremover, sier Steiro.

– Min store frykt er at det kommer et eller annet som ser så ekte ut, kanskje som en del av en større sak som i hovedsak er sann, men hvor det likevel er plassert inn informasjon som vi ikke oppdager.

Til tross for utfordringene, mener Steiro at vi generelt kan stole mer på redaktørstyrte medier enn annet innhold på nett, nettopp fordi disse mediene jobber etter faste rutiner for kontroll og kvalitet.

Likevel fremhever han at det er både sunt og viktig at folk stiller spørsmål ved det de leser, også i redaktørstyrte medier. Kritisk tenkning er en del av det å være en opplyst borger, og en forutsetning for å kunne skille journalistikk fra annen informasjon på nettet.

– Man skal ikke ha hundre prosent tillitt til mediene, akkurat som man ikke skal ha hundre prosent tillit til politikere eller andre institusjoner. Hvis folk hadde full tillit til oss, ville jeg blitt engstelig, sier Gard Steiro.

Han anbefaler alltid å lese flere medier og være oppmerksom på hvem som står bak informasjonen.

– Vær generelt kritisk. Sjekk hvor informasjonen kommer fra, søk flere kilder og finn primærkilden. Er det noen du kan stole på, så kan du ha tillit. Og om du kommer over noe som virker utrolig, er det som regel ikke sant.

Les mer om feil- og desinformasjon på Medietilsynets sider (Medietilsynet.no)

Se hele podcasten:

Her kan du se hele podcasten med komiker Henrik Schatvet og Gard Steiro:

Les også:

Valget 2025: Sjekk at det stemmer –⁠ før du stemmer

Valget 2025: Slik unngår du å bli lurt

Er stortingsvalget i Norge trygt?