Frikort og skattekort

Har du jobb og tjener penger, må du enten ha frikort eller skattekort. Her får du vite forskjellene mellom dem, og hva du må gjøre for å få riktig skattetrekk.

Sist oppdatert: 15.01.2025 Av: redaksjonen, ung.no

Tenåringsjente kikker på stasjonær PC-skjerm hvor Skatteetatens nettside vises.
UNNGÅ RESTSKATT: Husk å registrere endringer på skatteetaten.no hvis du går over frikortgrensen, eller tjener mer enn det som er registrert i skattekortet ditt. Illustrasjonsfoto: ung.no/pexels

Fra året du fyller 13, må alle som jobber og tjener penger enten ha frikort eller skattekort.

Summen du tror du kommer til å tjene i løpet av ett år avgjør om du kan ha frikort, eller om du må ha skattekort.

Lønnsslipp eller arbeidskontrakt kan gi en god pekepinn om du er usikker på hva årslønna di kommer til å bli.

Frikort – for deg som tjener under 100 000

Tjener du 100 000 kroner eller mindre i året, trenger du ikke betale skatt – men du må likevel ha det som kalles frikort:

  • Du får tildelt frikort automatisk det året du fyller 13 år.
  • Frikortet viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt av lønna di.
  • Du finner frikortet under «Min Side» på skatteetaten.no.
  • Arbeidsgiver finner frikortet elektronisk, så du trenger ikke sende det noe sted.
  • Obs! Har du mer enn én arbeidsgiver, må du gå inn på «Min Side» og fordele frikortet på hver arbeidsgiver. Se mer informasjon om dette lenger ned i artikkelen.

Hvis du ikke har fått frikort automatisk, må du bestille frikort via Skatteetatens nettsider (foreldrene dine kan ikke bestille for deg).

Skattekort – for deg som tjener over 100 000

Tjener du mer enn 100 000 kroner i året, må du betale skatt av det du tjener. Da skal du ha skattekort.

Du bestiller skattekort på Skatteetatens nettsider. Hadde du skattekort i fjor, får du det automatisk i år.

  • Når du bestiller skattekort, må du oppgi hvor mye du tror du kommer til å tjene i løpet av året. Du er selv ansvarlig for at tallene i skattekortet er mest mulig riktig, slik at du blir trukket nok skatt.
  • Når du har bestilt og fått skattekort, henter arbeidsgiver dette elektronisk fra Skatteetaten.
  • Etter bestilling vil du få en skattetrekksmelding, som viser skattekortet ditt. Denne finner du på Min skatt på skatteetaten.no.

Husk å registrere endringer

Har du fått ny jobb, eller byttet jobb? Kanskje ser du at du kommer til å tjene mer enn du først trodde?

Da kan det hende du må endre skattekortet ditt, eller bestille et nytt om du bare har hatt frikort tidligere.

Hva skjer hvis du går over frikortgrensen?

Hvis du tjener over fribeløpet, og ikke bestiller nytt skattekort, vil arbeidsgiveren din trekke 50 prosent skatt av inntekten du tjener ut over frikortet.

Du vil få tilbake det du eventuelt har betalt for mye i skatt året etter.

Flere jobber og frikort

Har du flere jobber, må du du dele frikortet mellom de ulike arbeidsgiverne dine via skatteetaten.no.

Du må dele opp beløpet på arbeidsgiverne sånn at det blir maks 100 000 til sammen, men du velger selv hvor mye den enkelte arbeidsgiver skal få:

  • For eksempel kan to arbeidsgivere få halvparten av frikortet hver, eller den ene få 60 000 og den andre 40 000. Har du tre arbeidsgivere eller mer, må du fordele frikortet deretter.

Obs! Hvis du ikke fordeler frikortsummen, må arbeidsgiverne som ikke har fått tilgang til en del av frikortet trekke deg 50 prosent i skatt.

Flere jobber og skattekort

Har du skattekort, henter alle arbeidsgivere dette elektronisk fra Skatteetaten.

Det eneste du må gjøre, er å registrere hvor mye du tror du kommer til å tjene fra alle arbeidsgivere i løpet av året.

Du kan se hvilke arbeidsgivere som har hentet skattekortet ditt hos Skatteetaten.

Skattefrie småjobber

Hvis du har en arbeidsgiver hvor du ikke tjener mer enn 2000 kroner i løpet av et år, trenger du ikke oppgi dette til Skatteetaten.

Jobber du i hjemmet, hagen, med bilen eller på fritidseiendommen til en privatperson, kan du tjene opptil 6 000 kroner i året hos denne personen uten å måtte oppgi det.

Det betyr at hvis du hjelper naboen med snømåking eller med å klippe plenen, er det ikke sikkert du trenger å betale skatt av det. Du kan lese mer om småjobber og skatt på skattetaten.no.

Idrettslag og frivillige organisasjoner

Jobber du for et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, kan du tjene opptil 10 000 kroner i løpet av året uten å måtte oppgi det.

Les også:

Tenåringsjente kikker på stasjonær PC-skjerm hvor Skatteetatens nettside vises.
UNNGÅ RESTSKATT: Husk å registrere endringer på skatteetaten.no hvis du går over frikortgrensen, eller tjener mer enn det som er registrert i skattekortet ditt. Illustrasjonsfoto: ung.no/pexels

Spørsmål og svar

Fikk du svar på det du lurte på?