Jeg vil bli gutt, men så liker jeg å være jente?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og deler tankene dine med oss.

Jeg forstår godt dilemmaet ditt, og jeg synes at du har kloke foreldre, støtter deg i å være i gutteuttfykk når du er hjemme, men sier at du har god tid, og ikke trenger å gjøre noe ute blant vennene dine, når du er usikker.

Etter hvert som du blir eldre og modnere, så vil sannsynligvis også din følelser av kjønn bli tydeligere for deg.

Når du er redd for å savne det å være jente, så tenker jeg at det mest fornuftige vil være å gjøre som du gjør nå, men at du har noen du kan snakke med om det. En som kan utforske kjønn sammen med deg. For eksempel helsesykepleier.

Hvis du så blir sikrere på at det er gutt du er, så kan du starte med sosialseringsprosessen ute blant vennene dine og skolen. Da kan du litt etter gå i det uttrykket som du er mest komfortabel med også ute, ikke bare hjemme.

Det er kjempefint at du har støtte hos foreldrene dine, og at du får "øve" deg på å være gutt hjemme. Det gjør det lettere å bli sikker på hvem du er, ettersom puberteten endrer ikke bare kroppen din, men også hjernen.

Det finnes en chattelinje, Ichatten.no. som du kan kontakte for å snakke med fagpersoner om kjønn og identitet. Der kan du være anonym.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)