Jeg er trans, men jeg vil ikke at andre skal vite det ennå?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Dette hørtes fryktelig vanskelig ut for deg. Å leve livet ditt i skjul, når ingen av de rundt deg helt sikkert vet hvem du er, de lurer på om du er jente eller gutt.

Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg når mamma ikke er på lag med deg. Det er ikke sikkert at hun er like anti-skeiv om hun visste at du var skeiv. Noen voksne/foreldre skjønner bedre den skeive verden hvis de har en nær slektning som er skeiv.

Du er fortsatt veldig ung, og når du lever i skjul som du gjør, så er det mange år fram i tid at noe vil kunne skje med deg i forhold til et eventuelt ønske om kjønnsbekreftende og kjønnskorrigerende behandling.

Da synes jeg at du nå, i mellomtiden, prøver å finne deg et uttrykk som du kan leve godt med. Det virker som du er nokså tilfreds med at folk er usikker på om du er gutt eller jente? Hvis du i så stor grad som mulig, kler deg og ter deg som det kjønnet du ønsker å være, så lever du kanskje bedre som den du er?

Det er en utfordring dette med toalett og dusj og garderobe, når du ikke er ute som trans. Da virker det unektelig rart at du går på jentedoen hvis du ser ut som gutt, eller at du går på guttedoen hvis du ser ut som jente. Sannsynligvis ville det bli snakket om.

Det er ikke uvanlig når du er i puberteten, å spørre seg hvem man er og hvor du passer inn i samfunnet. Puberteten er den fasen i livet hvor det skjer mest forandringer, ikke bare med kroppen, men også med hjernen. Etter hvert blir du voksnere og modnere, og ikke minst klokere, og du vil bli tryggere på hvem du er. Derfor er det ikke sikkert at du trenger å fortelle verden at du er trans, ikke hvis du ikke er helt sikker selv.

Trans er blitt et begrep som brukes om alle som utfordrer tokjønnsmodellen. Det inkluderer ikke bare de som føler seg født i feil kropp, men også alle ikke-binære, og alle som ikke helt finner seg til rette med det kjønnet de ble utdelt ved fødsel.

Hvis du er en annen plass i trans-landskapet enn født i feil kropp så kan det være at du, ved å finne ditt eget uttrykk, som tilfredsstiller deg, kan leve livet ditt uten å bruke verken hormoner eller operere kroppen.

Du skal ikke fortelle noen andre det, før du er klar for det. Det er bare du som kan vite når du er klar, når du er sikker. Du må være trygg på den personen du velger å fortelle det til, enten det er en nær venn, eller det er en onkel, eller mamma. Det kan godt være at mamma blir din beste støtte, selv om hun nå virker til å ikke støtte skeive folk.

Det er flott at du er trygg og god, og føler deg velkommen i ungdomsklubben du går, enten de vet du er trans eller lurer på om du er gutt eller jente. Kan du for eksempel snakke med lederen i klubben, fortelle den personen hvem du er? Du trenger ikke komme ut til flere enn en person til å begynne med. Da kan du kjenne litt på hvordan det er å komme ut.

Kanskje føles det riktig, kanskje føles det helt feil? Da venter du enda en stund før du forteller det til noen andre.

Det vil hjelpe deg i prosessen at du har noen å snakke med. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom nå når det er ferie. Eller er det en chattelinje som alltid er åpen, Ichatten.no. Der kan du snakke med fagfolk helt anonymt.

Helsetjenesten har alltid taushetsplikt, så uansett hvem du snakker med i helsevesenet så blir det mellom dere, inntil du gir samtykke til at det kan deles, for eksempel med skolen. Helsesykepleier kan også hjelpe deg å snakke med mamma, hvis du skulle ønske det.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)