Spørsmål og svar

Det er vanskelig å fortelle mamma om hvordan jeg virkelig har det?

Annet, 17

Jeg vet ikke om jeg føler meg som en jente eller gutt. Jeg ble født jente, men nå er jeg usikker om jeg egentlig føler meg som det. Dette har vart en stund, vet egentlig ikke helt når det startet. Det som også blir vanskelig er om dette kanskje bare er noe jeg føler nå også går det over. Jeg synes det i hvert fall at det er ubehagelig å leve i min egen kropp. Jeg hater å ha bryst for eksempel, jeg vil ikke ha det i det hele tatt. Alt er bare veldig merkelig og uforståelig nå. Jeg fikk si litt til mamma i går, men jeg vet ikke om det bare ble mer vanskelig. Hun sa at det er forståelig å være usikker og hun var glad i meg uansett. Men det er fortsatt vanskelig å fortelle hvordan jeg virkelig føler for tiden, om jeg faktisk føler meg som en gutt. jeg vil ikke at hun skal se på annerledes, og hva med resten av familien min og vennene mine…. Alt føles veldig skitt og merkelig nå.

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg forstår at du har det vanskelig nå, og har masse tanker og følelser som gjør deg forvirret.

Det er kjempefint at du har klart å si noe til mamma, selv om du ikke fikk fortalt alt. Uansett så støtter hun deg og er glad i deg uansett. Det er veldig bra. Da vil du nok kunne ta en ny prat med mamma om en stund, og så får både du og henne sortert tankene deres litt.

Når du er såpass usikker, så kan det være, at selv om du ikke føler deg helt til rette i jentekroppen, så vil du være mer tilfreds om du bare fikk til et uttrykk som bekrefter deg litt bedre. Altså at du fikk et mer maskulint uttrykk. Det innebærer gjerne å klippe håret kort, og kle seg og te seg mer som en gutt. Du vil fort finne ut om det føles riktig eller ei.

Kanskje du vil kunne finne et uttrykk som er såpass bekreftende at du ikke trenger å gå gjennom kjønnsbekreftende hormonbehandling og kjønnskorrigerende operasjoner.

Hvis du ønsker å gå videre i helsevesenet for å søke behandling i en eller annen form, så er det psykiatrien som må utrede og henvise videre til Rikshospitalet for endelig utredning og eventuell diagnose. Det er fastlegen som må henvise deg til din lokale DPS, som vil sette i gang det hele.

I mellomtiden kan du prøve å være deg selv, det er strevsomt å hele tiden oppleve å ikke kunne være ærlig i omgangen med familie og venner. Du trenger ikke si noe om kjønnsinkongruens, det kan ta tid før du er moden til å si noe om det, men at du gjennom uttrykket ditt kan føle deg mer ekte og deg selv.

Uansett hvordan det nå er, så bør du ha noen å utforske kjønn med, i samtaler. Du kan gjerne ta kontakt med helsesykepleier. Enten på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Det er ikke alt helsepersonell som har like god kunnskap om kjønnsinkongruens (å ikke finne seg til rette med det kjønnet du ble tildelt ved fødsel), men da kan dere lære mer sammen.

Det finnes også en chattelinje, Ichatten.no. hvor du kan snakke anonymt med fagpersoner om kjønn og identitet.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 28.9.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål