Jeg ser annerledes ut enn andre

Det du beskriver er noe mange kan kjenne seg igjen i. Når man går i et miljø der de fleste rundt en ser ganske like ut, kan man begynne å føle seg veldig annerledes selv, spesielt i ungdomsårene. Det er ikke rart at du blir lei deg eller usikker når du føler at du alltid er den som “står ut” på bilder eller i grupper.

Samtidig betyr ikke det at det er noe galt med deg. Det at du har mørkere hår, brune øyne eller en litt annen hudtone enn mange rundt deg gjør deg ikke mindre fin eller mindre verdt. Du ser bare annerledes ut enn flertallet rundt deg akkurat nå.

Og egentlig kan det å være annerledes også være noe veldig fint. Mange mennesker bruker mye tid på å prøve å finne noe unikt ved seg selv, fordi det å være helt lik alle andre også kan føles kjedelig eller usynlig. Du har allerede noe eget som gjør at du skiller deg ut på en spesiell måte. Forskjeller er en del av det som gjør mennesker interessante og vakre.

Det er også lett å bli ekstra opptatt av egne forskjeller når man sammenligner seg med andre. Ofte legger man mye mer merke til det selv enn andre gjør. De rundt deg ser sannsynligvis hele deg – personligheten din, humoren din og hvem du er – ikke bare hårfargen eller øynene dine.

Det viktigste er ikke å prøve å bli mest mulig lik alle andre, men å bli trygg på den du allerede er. Det tar tid for mange, spesielt i ungdomsårene. Men veldig mange opplever senere at det de før var usikre på, faktisk ble noe de likte ved seg selv.

Det kan også hjelpe å snakke med en trygg voksen om hvordan du har det. For eksempel en lærer, helsesykepleier eller rådgiver på skolen. Noen ganger blir tankene lettere å håndtere når man får satt ord på dem sammen med noen som lytter og forstår.

Du fortjener å føle deg fin og trygg akkurat som du er.

Hilsen mangfoldsrådgiver