Hvorfor tok det meg så lang tid å få på plass rutiner for hygiene?

Gutt, 15

Jeg er bekymret. Jeg har alltid levd et tilbakelagt liv. Alt jeg gjorde av selvrutine var å dusje annen hver dag, og bruke deodorant. Det var ikke alltid jeg husket det en gang. Dette holdt jeg på med helt frem til jeg gikk i 10 klasse. Jeg hadde masse akne, håret mitt gikk alle veier, jeg så rett og slett ikke ut. Nå har jeg en hudpleie rutine, og jeg går på accutane for akne. Jeg dusjer hypp og ofte, ca annenhver dag til hver tredje dag. Bruker deo og parfyme hver dag, og pusser tennende morgen og kveld. Men jeg tenker bare på hvorfor det tok meg så lang tid til å begynne med dette? Hvordan aksepterte jeg å gå rundt som en totalt idiot? Tror ikke jeg begynte å pusse tennende om morgenen før sann 6 klasse heller. Jeg har alltid hvert treg om sant. Er dette veldig unormalt? Eller er det normalt at det tok så lang tid? Kan dette bety at jeg har en utviklings forstyrrelse? Asberger? Mest sannsynleg ikke, men takk for svar:)

Hei,

Det høres ut som dette er tanker som plager deg litt, da er det fint at du skriver inn spørsmålet til oss.

Det er ikke helt lett å vite akkurat hvorfor det har vært slik for deg. Det å få på plass rutiner for hygiene og annet er noe vi lærer i løpet av barndommen, men ulike familier har ulikt fokus på det. I tillegg er det forskjell på folk hvor opptatt de selv er av det i utgangspunktet, og hvor gode de er på å følge opp.

For noen er det å skaffe seg rutiner veldig lett og selvsagt, for noen er det mer forvirrende og vanskelig.

Dette kan også påvirkes av opplevelser i oppveksten, og forverres av ting som omsorgssvikt for eksempel. Som barn lærer vi mye av hvordan vi skal være og hva vi skal gjøre gjennom de rundt oss, som oftest foreldrene våre. Hvis de ikke er gode på rutiner for seg selv, eller de ikke er til stede for å lære det bort til deg, så blir det vanskeligere å få på plass, for eksempel.

I tillegg er det sånn at dette med hygiene, spesielt med tanke på kroppslukt, gjerne blir mer relevant i ungdomstiden etter hvert som puberteten setter inn. Kanskje var det ikke like viktig da du var barn, og da fikk du heller ikke beskjeder fra de rundt deg om at dette var noe du burde forbedre. Hvis du ikke fikk hjelp til å stelle deg eller tips om hvordan du skulle gjøre dette i barndommen, så er det naturlig at det ikke har vært så lett for deg.

Uansett akkurat hvordan det var for deg så tror jeg ikke nødvendigvis det er så viktig hvorfor det var sånn. Kanskje er det nyttig for deg å tenke over for å passe på de rutinene du vil ha i fremtiden, men det er ikke alltid nødvendig å henge seg for mye opp i fortiden.

Det er helle ikke i seg selv noen grunn til bekymring for spesifikke diagnoser eller likende ut i fra det du fortelle, spesielt ikke om dette ikke lenger er et problem.

Jeg håper dette ga deg noen svar.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 29.4.2023