Jeg har ikke rutiner på dusjing, tannpuss og annet, hva kan jeg gjøre?

Hei,

Så fint at du starter med å skrive til oss når du kjenner dette er vanskelig, og det også er krevende å snakke med andre om det.

Det å dusje, pusse tenner, vaske og rydde er alle rutiner som vi på ulike måter automatiserer, som det heter. Det betyr at det er noe vi gjør som vi lærer oss å drive med, og som vi øver inn til vi slipper å tenke så mye på det.

For noen er det vanskeligere å øve inn slike ting, enn andre. Det kan handle om hvordan du har vokst opp, hvordan hjernen din fungerer, eller en kombinasjon.

Vi lærer oss for eksempel ofte å pusse tenner på kvelden og morgenen av foreldrene våre eller de som passer på oss når vi er små. Men hvis vi ikke øver på en slik rutine i barndommen, så kan det være vanskeligere å få det til når vi er voksne.

Mellom de fleste mennesker vil det alltid variere litt hvor ofte de gjør disse tingene, og det kan både bli for mye og for lite fokus på det.

Men som du er inne på så kan det bli såpass sjeldent og såpass vanskelig at det både blir et problem med hygiene, lukt og rett og slett det å få det gjort.

For deg høres det ut som dette ikke er blitt en del av noe automatisk rutine i det hele tatt. Du har kanskje da heller ikke så mange positive opplevelser med det, og det kjennes strevsomt ut å skulle få det til fordi det krever mye energi å komme i gang.

Da er det for det første lurt at du ikke kjefter på deg selv for at dette er vanskelig. Delvis merker du at det er enkelt når du først får gjort det, men samtidig kan du gi deg selv en vennlig påminnelse om at dette rett og slett ikke er så lett for deg.

Psykisk lidelse er også noe som absolutt kan gjøre dette vanskeligere. Alt kjennes mer slitsomt ut med depresjon, og det er vanskelig å organisere tankene både med det og med psykose.

Heldigvis er det sånn at dette er noe du kan øve på, og øve inn. I tillegg finnes det hjelp med det.

Det skal også være sånn at om du snakker med psykologen din om dette, så kan dere samarbeide om å jobbe med dette.

Dette handler ikke om at du er lat. Du kan også minne deg selv på at når du er redd for at psykologen bare vil be deg om å skjerpe deg og få gjort dette, så er det en skrekktanke du har som kommer av en følelser. Det er ikke nødvendigvis sannheten.

Om det er sånn at du hun sier det, så kan du være uenig med henne og be om mer hjelp. Du er ikke alene om å streve med det du beskriver her, selv om det kanskje ikke er det som snakkes mest om ved psykisk lidelse eller mellom mennesker.

En del av det handler nok om at de kjenner det som du beskriver her: At de skammer seg og synes de burde klare dette.

Men det å styre seg selv til å gjøre hverdagslige ting er ikke enkelt, spesielt ikke om du ikke har fått inn en automatisk rutine, som sagt. Da krever det mye av deg hver gang du skal få til en oppgave, det blir som å gjøre noe nytt hver gang.

Det som kan hjelpe er å jobbe for å få inn rutiner, som vil si at du gjør bittesmå endringer og øver på å gjøre de til samme tid. For eksemel at du har en alarm på klokka 21 hver kveld, og at du da skal pusse tenna i 2 minutter eller liknende.

Jeg tenker likevel at det er veldig viktig at du snakker med psykologen om dette, så dere sammen kan lage en god plan for hvordan du kan øve på og jobbe med dette.

Hvis du synes det er vanskelig å starte samtalen, så vil jeg råde deg til å vise det du har skrevet her til oss. Du kan også starte med å snakke med henne om hva du er redd for at hun skal si, eller hvorfor dette er krevende for deg å fortelle.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg til å få dette mer frem i lyset så du kan få en finere hverdagsrutine etter hvert.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no