Jeg kom ut til flere, men blir ikke møtt med åpenhet og støtte.

Hei, takk for at du skriver til oss her i Ung. Du sier ikke noe om hva du føler deg som, det er ofte man kan bli møtt med slike reaksjoner fordi andre ikke har så mye kunnskap om kjønnsidentitet og seksuell orientering. Jeg tenker at både du og mamma har behov for en prat med noen som kan snakke åpent med dere. Aller først er det fint om du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom der du bor. Da kan du få en samtale om tanker og følelser du har rundt dette. Når du har snakket med noen, kan du invitere mamma inn til en samtale, slik at hun kan få litt mer forståelse fra en annen voksen som kan mer om kjønnsidentitet/orientering og det du strever med nå.

Prøv å tenke at slike reaksjoner ofte kommer av frykt for det man ikke kan noe om. Mamma og vennene dine bryr seg om deg, og det er da lett å reagere med irritasjon eller negative holdninger. Du trenger å bli møtt med kunnskap og trygghet, og det håper jeg du får der du bor. Du kan også ringe Ungdomstelefonen for å snakke med noen anonymt som kan mye om dette.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.