Hater å være trans, og føler alt er håpløst.

Hei. Så trist å høre at du ikke får støtte fra dine foreldre om at du er transgutt. Jeg forstår at du har søkt hjelp og fått samtaler hos flere i hjelpeapparatet, men det har ikke hjulpet deg hittil.

Du er 16 år og helsemessig myndig. Det betyr at du egentlig er selvstendig i dine valg, når det gjelder ditt kjønnsuttrykk, om du ønsker å søke om kjønnbekreftende behandling. Hormonell behandling med Testosteron kan påvirke stemmen din og hårvekst. Det vil også gi deg andre virkninger, som feks mer muskelvekst og økt sexlyst. All behandling har også endel bivirkninger, så legene som eventuelt skal behandle deg, vil informere deg om det hvis du blir satt opp til behandling. Det er BUP som skal henvise deg videre til Rikshospitalet for vurdering, dersom de har gjort ferdig sine vurderinger. BUP kan også få veiledning fra kompetansesentere for kjønnsinkongruens på Kongsvinger eller i Tønsberg. Alle som jobber med transpersoner, kan få veiledning der. Dette kan du spørre BUP om når du er der.

Andre ting du kan gjøre for å føle deg mer maskulin kan være hårfrisyre, klesstil, binder (som du sier selv) og maskulin sminke. Det viktigste er ikke hva andre ser deg som, men hvordan du selv føler deg når du ser deg i speilet. Det er ikke andre som skal definere hvem du er, det er deg.

At foreldrene dine ikke respekterer hvilket pronomen du vil bruke eller navnet du ønsker de skal bruke, handler om deres "redsel" og kanskje mangel på kunnskap om transpersoner. De kan også oppleve seg selv som dårlige foreldre, eller slite med fordommer og skam som de ikke klarer å sette ord på. Det er lett å bli frustrert og sint på foreldre som ikke forstår, men det er viktig at du også ser fra deres side, at det tar tid å endre holdninger. De er helt sikkert glad i deg, uansett hvilket kjønn du føler deg som. Prøv å møt dem på dette, si at du er glad i dem, og la de få komme med sine tanker og følelser også. Da tror jeg dere vil kunne nærme dere hverandre på en bedre måte. De skal også kunne få veiledning fra psykolog på BUP. Mange foreldre trenger det.

Jeg vil anbefale deg å snakke litt med de som jobber på Ungdomstelefonen. . Her kan du snakke eller chatte anonymt med andre ungdommer/unge voksne som kan mye om dette.

Husk at det er mange som opplever det samme som deg. Du skal få det mye bedre enn du har det nå. Livet ditt er verdt å leves, og du har masse å glede deg til.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.