Hvordan kan jeg fortelle mine foreldre at jeg er trans?

Hei, takk for at du skriver til oss om hvordan du føler det. Det er det første skrittet i riktig retning om å være åpen om hvordan du føler deg nå. Alle mennesker har ulike holdninger, også foreldre. Sterke holdninger feks i forhold til transpersoner, handler som regel om det ukjente, det man ikke vet noe om, det som kan skape usikkerhet, altså meninger basert på mangel på kunnskap. Det kan også handle om at man ikke helt har evne til å sette seg inn i andres situasjon, og de færreste av oss vet hvordan det er å føle seg som et annet kjønn.

Det som er viktig å huske på, er at dine foreldre er glad i deg som den personen du er, ikke som et bestemt kjønn. Foreldre ser deg som menneske, og det må du holde fast i. Man kan vise negative holdninger til andres kjønnsuttrykk, legning og hvordan enkelte lever ut sin personlighet, men når det kommer til egen familie heier de fleste foreldre på egne barn uansett.

Ungdomstiden er for de fleste en søken etter egen identitet, og man kan oppdage et ubehag ved å få mer kvinnelig eller mannlig kropp. Hormonene endrer veksten og hvordan vi ser ut. Alle kjønn har både kvinnelige og mannlige kjønnshormoner. Ditt kjønnsuttrykk har kanskje vært mindre feminint enn andre jenter opp igjennom årene, og dette har nok dine foreldre lagt merke til.. Når ungdom spør om hvordan de skal fortelle at de er trans, er jeg opptatt av at de skal fortelle om hvordan de føler det inni seg. Hvor lenge har det vært slik, huske episoder i barndommen hvor det var ubehagelig å være det kjønnet man var født med, venner, lek, påkledning. Det kan være mye både de og du husker fra barndommen som nå får en viktig betydning for at du skal få den forståelsen du lengter etter.

Prøv å finn et tidspunkt hvor du får være litt alene med mamma, gå en tur, kjør et sted eller spill kort. Ikke gjør det så komplisert. Spør om hun vet om noen som føler seg som et annet kjønn. Sjekk ut hva hun vet om transpersoner. Så kan du lytte til hva hun sier. Hvis noe av det hun sier er gjenkjennbart for deg, kan du si at slik har du det nå. Vent på hennes reaksjon, ikke vær redd. Hun er glad i deg, og kommer til å være nysgjerrig. Da er det fint hvis du kan forklare litt, gi henne kunnskap, hvis hun ikke vet så mye.

Dere kan også gå inn på siden vår og lese sammen om det å være trans, og generelt om kjønn og kjønnsinkongruens. Der får dere også mye informasjon om hvem man kan snakke med, og hvilken hjelp man kan få. Legger ved dette som vedlegg her.

Du kan gjerne spørre mamma om dere kan snakke med pappa sammen. Han trenger kanskje enda mer informasjon, og derfor er det fint om mamma vet litt først. Dere kan også snakke med Helsesykepleier på skolen hvis det er en person som kan litt om dette.

Jeg håper du har kloke voksne hjemme som viser at de er glad i deg og støtter deg for den du er uansett hvordan du føler deg. Som du sier er du fortsatt ung, og vår identitet er ikke ferdig modnet før vi er nærmere 18 år.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med Ung.no.