Er jeg forelsket?

Jente, 16

Hei! Jeg har litt «greie» med en gutt i klassen. Vi kommer godt over rens og snakker mye på telefon og ft. vi har det veldig morsomt og jeg tror jeg kanskje har litt følelser for han. Problemet er at jeg ikke kjenner meg selv godt nokk til å vite om jeg er forelsket eller ikke. Noen dager er det bare han jeg tenker på og jeg kan se for meg et forhold men andre dager synes jeg bare det er rart å tenke på. Jeg føler han virker ikke helt som den gutten som man er kjæreste med, liksom ikke helt ferdig vokst hehe. At jeg er litt mer voksen enn han? Men han har veldig bra personlighet. Jeg har har aldri vært i et forhold før og har ikke gjort noe mer en en klem, samme med han og jeg føler det kan bli et problem fordi begge er uerfarne osv. Jeg vet at han er forelska i meg så det er liksom ikke et spørsmål, og han spør om å finne på no, men jeg tørr ikke å møte han alene selv om vi går i samme klasse. Hvorfor tørr jeg ikke og hvordan skal jeg gjøre det lettere å tørre?

Svar

Hei

Jeg forstår at det ikke er så lett å vite hva man føler til enhver tid, og at det kanskje kan være litt forvirrende. Følelsene man har for andre er gjerne ikke like sterke hele tiden. Sannsynligvis vil det bli lettere å vite hva du føler jo mer dere bruker tid sammen og jo bedre du kjenner han.

Noen tegn på at man liker noen kan være at man tenker mye på vedkommende, vil være i nærheten, ønsker kroppskontakt og gir vedkommende mye oppmerksomhet. Noen opplever også at de gjerne vil imponere og vise den beste siden av seg selv. Det kan være at du fikser deg mye på håret i nærheten eller er opptatt av å fremstå bra - og det kan også gjøre en litt sjenert. Hva tenker du selv om de tingene jeg har ramset opp her, er det noen ting du kjenner deg igjen i?

Alder og modenhet er forskjellig fra person til person. Det kan bety at selv om to stykker er like gamle, kan de være veldig ulike i forhold til utvikling. Samtidig trenger ikke det at dere er uerfarne ha noe å si for hvor fint dere kommer til å få det sammen.

Jeg skjønner at det er vanskelig å møte han alene. Det er lett å feige ut eller å tenke at du gjør det en annen gang. Her må du nok rett og slett bare pushe deg selv. Bare hopp i det, før du rekker å tenke over hva som kan gå galt. Og husk: han er nok like stresset som deg og kommer til å tenke mest hvordan han fremstår i situasjonen. Sannsynligvis blir det nok lettere og naturlig å snakke med han jo mer du gjør det. Kanskje dere kan møtes sammen med felles venner i starten? Eller å møtes over å gjøre en aktivitet? Det kan gjøre det litt mindre skummelt å møte han, og du har mulighet til å gå til og fra denne gutten.

Håper du fikk noen nyttige tips! Jeg legger ved noen artikler som kan være fine å lese.

Hilsen ungdomsredaksjonen, ung.no

Besvart: 19.11.2024