Bestefar er alkoholiker- og jeg blir nedfor når vi besøker ha

Hei- og takk for at du sender oss i ung en melding! Det er nok mange som kan kjenne på en tristhet når de tenker på, eller ser, at en de er glad i drikker alkohol på en måte som ikke er så bra for dem. Like vanlig er det nok å kjenne på en urettferdighet knyttet til det- hvor for «akkurat han», og hvorfor «akkurat meg».

Du skriver at du blir nedfor av dette. Det kan være mange ting som påvirker deg. Kanskje du blir bekymret for helsa til bestefar? Kanskje han blir litt sløvet og full av alkoholen og at det kan bli ubehagelig for dere rundt? Kanskje du blir mest preget av at mamma og søstrene hennes blir så fortvilte over situasjonen?

Det kan være ganske så krevende å ta inn over seg at man ikke kan kontrollere de valgene andre tar. Det kan høres ut som at mamma og søstrene hennes fremdeles prøver å påvirke bestefars valg om å drikke. Jeg lurer på om det er mulig for deg å rett og slett bare akseptere at bestefar er som han er og gjør de valgene han gjør uten at det er noe dere kan gjøre noe med. Kan du tillate deg å bare få lov å ha et godt forhold til bestefar, selv om han er avhengig av alkohol? Kanskje du samtidig også kan få lov til å være irritert og sint over at han tar disse valgene og fortsetter å drikke og at det er helt ok at du blir sint over denne situasjonen. Tror du at du på sikt kan tillate deg å si ifra til bestefar om at drikkingen hans på en måte går utover deg? Jeg tror ikke at du kan forvente at han skal forstå eller at han skal endre seg (for sånn som du beskriver det så tror ikke jeg at han kommer til å endre noe), men kanskje det kan være godt for deg å få sagt ifra - selv om ingenting endrer seg?

Du skriver at du ikke har snakket med venner om det, fordi ingen andre har en bestefar som du. Likevel så kan det hende at de kan ta imot din fortelling. Det er noe som jeg ofte tenker er lurt, å finne noen å dele tanker og bekymringer med. Vi kan føle oss mindre alene når vi deler, intensiteten i tanke og følelse kan dempes, i tillegg til at vi kan oppleve støtte.
Denne samtalepartneren kan jo være en veldig god venn som du stoler på, eller en annen. Helsesykepleier, trener, mamma eller noen andre du kan være trygg på.

Jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Mange familier er berørt av avhengighet. Det som gjør at folk føler seg så alene er at veldig få snakker åpent om det. Om du åpner deg for noen så kan det hende at du får høre at det er flere som har liknende opplevelser og som kan forstå deg.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen

psykolog ved Blå kors kompasset

i samarbeid med ung.no