Er det normalt å være likegyldig til døden? Har det egentlig bra.

Jente, 14

Hei Jeg er en glad jente og har det veldig bra egt. Bra på skolen, hjemme og med venner. Har slitt litt men spiseforsyrrelser,men begynner å bli bedre no, i jula tengte jeg ikke noe særlig over hva jeg spiste, og jeg kastet ikke opp.Har hatt en veldig fin periode psykisk i et halvt år no.Før sommeren drev jeg med selvskading, og tengte på selvmord noe. Jeg hadde egt ingen grunn til selvskading eller selvmordstanker, jeg bare hadde det da. Driver ikke med selvskading lenger, og kommer aldri til å ta selvmord, det er helt grusomt. Tenker ofte at hvis jeg dør har det ikke gjort noe forskjell og jeg hadde ikke vært tris eller sint for at jeg hadde død. Er dette normalt, å ikke være redd for døden, likegyldig? Tenker ofte over hvor patetisk folk og verden er, og at det hadde vært like greit å ikke finnes? Hva er dette, og det andre jeg har skrevet her? Det høres kansje veldig dramatisk ut og sånn, har det veldig bra, er ikke trist å sånn noe særlig. Smiler og ler mye.. Takk på forhånd ;d

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år

Fint å høre at du har det bedre fra spiseforstyrrelsen. Det høres ut som du har gjort en god jobb for å komme deg dit ved at du nå har et nytt tankesett der du ikke tenker så mye over hva du spiser og ikke kaster opp. Du må være stolt av deg selv for at du er på nytt spor!

Du forteller at du føler deg bedre nå og er glad og smiler mye. Du selvskader ikke lenger. Likevel har du tanker som du lurer på. Alle mennesker vil ha ulikt forhold til døden. Mange synes det er skummelt å tenke på mens andre ikke er redde for å dø. Det at du kjenner deg likegyldig til å dø trenger ikke nødvendigvis å bety noe spesifikt, jeg tenker mest at det kommer litt an på hvordan du har det ellers. Dersom du er likegyldig fordi det ikke gir deg noen spesielle tanker/følelser å tenke på så gjør jo ikke det noe. Dersom du imidlertid kjenner at du er "nummen" i følelsene dine, at det meste ikke betyr noe så kan det hende du er nedstemt og kanskje har en vanskelig periode. Det blir ikke så lett å svare på dette utifra kun denne teksten.

Det er fint å høre at du er inne i en god periode og for det meste har det bra nå. Forsøk å gjøre mer av det som gir deg glede/ro og mindre av det som eventuelt tapper deg for energi eller stresser. Det å ha en god hverdag handler for mange om å finne fram til en hverdag som har en god balanse med fysisk aktivitet, måltider, søvn, sosiale aktiviteter og jobb/skole/annet engasjement. Det vil kanskje være ekstra viktig at du passer på å ha faste måltider dersom dette har vært noe som har vært vanskelig tidligere i periode med spiseforstyrrelse.

Dersom du kjenner at tankene om likegyldighet blir verre og kanskje tar for stor plass i hverdagen din kan det være lurt å oppsøke noen å snakke med. Dette kan være helsesykepleier (tidligere helsesøster), helsestasjon for ungdom eller fastlegen.

Jeg ønsker deg alt godt og ønsker deg lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.1.2019

Oppdatert: 8.1.2019