Er redd for døden og at noen av sine nærmeste skal dø.

Jente, 15

Hei! Jeg er livredd for døden, eller at noen av mine nærmeste skal dø. Hver dag tenker jeg på døden, kanskje flere ganger om dagen. Jeg gruer meg også veldig til mine nærmeste skal dø. Hvis besteforeldrene mine dør, så vet jeg ikke hvor jeg kommer til å være. Jeg er livredd for når de skal dø, og jeg gruer meg veldig. Jeg klarer ikke være lykkelig rundt dem, uten å tenke at en dag vil jeg ikke se de igjen. Jeg sliter veldig med dette, og dette knekker meg. Jeg blir sliten av dette, og orker ingenting lengre. De tankene har jeg hver eneste dag. Og det blir aldri bedre. Har hatt disse tankene kjempe lenge. Og jeg er livredd for når jeg selv skal dø. Jeg har før holdt på med selvskading, og slitt mye. Men etter den perioden så har jeg blitt livredd for å dø, selv når jeg egt prøvde å ta livet. Forstår ikke helt hvordan det er mulig. Men uansett, jeg sliter med å snakke med folk om at jeg er redd for døden. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Noen måte for å ikke ha de tankenE

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Det er veldig synd å høre at du har det vanskelig.

Vi har omtrent 80 000 tanker i løpet av en dag og omtrent 80% av disse er negative. De fleste av tankene våre lar vi bare gli forbi, mens vi har en tendens til å henge oss oppi andre og la oss påvirke av dem. Døden er et tema som angår oss alle i større og mindre grad og den innebærer uforutsigbarhet. Vi vet at vi alle skal dø, men vi vet ikke når. Denne uforutsigbarheten er for mange veldig vanskelig å forholde seg til.

Det er ikke rart du er redd for å miste dine nærmeste - du er jo glad i dem! En viss frykt for dette er ikke uvanlig, men dersom den går utover hvordan man har det og fungerer i hverdagen kan det være lurt å snakke med noen om dette.

Snakk gjerne med foreldrene dine, helsesykepleier eller noen på helsestasjonen for ungdom der du bor. Sett ord på tankene og følelsene dine.

Når en bekymringstanke dukker opp: Skriv den ned på et ark og legg den vekk. Si til deg selv at du ikke skal tenke mer på dette nå. Lag deg et fast tidspunkt hvor du kan bekymre deg og utsett bekymringene til dette tidspunktet. Tanken er at hjernen skal lære seg å utsette bekymringene og at de etter hvert skal bli færre.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 21.10.2021

Oppdatert: 21.10.2021