Jeg tenker veldig mye på døden men har ingen grunn til dø, hva gjør jeg

Gutt, 17

Hei, jeg tenker veldig mye på døden, jeg gleder meg til å bli gammel å dø og tenker mye på selvmord mye på hvordan det å ta livet sitt er. Hvordan det blir for andre som har mistet en i selvmord og hvordan det er å være død. Jeg selv har lyst til å dø selv om jeg har det veldig bra med venner, familie og jobb jeg trives veldig godt med de rundt meg men samtidig så klarer jeg ikke å slutte å tenke på døden og syntes det er utrolig slitsomt og vet nesten ikke lenger hva jeg skal gjøre siden jeg tenker så innmari mye på døden og hvordan det er? Jeg har selv vurdert å ta eget liv selv om jeg har ingen grunn til det. men jeg har også veldig lyst til å gjøre det. Hva skal jeg gjøre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, gutt på 17 år!

Flott at du skriver til oss i ung.no for råd. Det høres ut som du har mye å tenke på og jeg blir bekymret for deg utifra det du skriver.

Når det er sagt så er det ingenting rart med å periodevis tenke mye på døden. De fleste mennesker vil ha perioder i livet der man tenker og grubler over døden. Dette kan skje i tilfeldige perioder, i forbindelse med dødsfall hos andre (både nære eller mer perifere situasjoner) eller i perioder der man er nedstemt og eventuelt deprimert og/eller engstelig.

Kanskje kan tankene du beskriver handle om en depresjon - da vil hjernen være preget av tanker med innhold som er vanskelig og trist. Gjerne er tankene også preget av håpløshetsfølelse - altså at ingenting skal ordne seg eller at det ikke skal gå over. Dersom du har det slik er det lurt å be om hjelp. Det er ikke sant at det ikke vil bli bedre selv om det kan føles sånn.

Svaret på det du grubler på er at det er veldig vanskelig for dem som sitter igjen etter selvmord. Dette er kanskje noe av det verste man kan oppleve som menneske - å miste noen av dem man er mest glad i til selvmord. Dersom du er nysgjerrig på døden så er det ingenting som er mer sikkert i livet enn at vi alle skal dø. Så dette vil du oppleve en dag. Nå høres det ut som du trenger hjelp til å få fokuset over på å leve livet heller enn å tenke på og gruble på døden i hverdagen.

Det er lurt om du oppsøker fastlegen din eller helsestasjon for ungdom for å fortelle hvordan du har det og fortelle om dine tanker. Det kan være lurt å be om henvisning videre til psykolog ved behov. Det er også viktig å forsøker å ta vare på seg selv gjennom å være sammen med personer du bryr deg om og som bryr seg om deg, passe på å få nok søvn og mat og å forsøke å holde på med hobbyer/interesser som er gode for deg - helst inkludert tilstrekkelig fysisk aktivitet. Ved å hjelpe seg selv på denne måten stiller man sterkere til å takle påkjenninger og vanskelige tanker og følelser.

Det er lurt om du klarer å snakke med noen som står deg nær om hvordan du har det - men mange kan synes det er ekstra krevende å snakke om tanker om døden med familie og ønsker heller å drøfte mer i detalj med helsepersonell. Begge deler er lurt.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 13.7.2020

Oppdatert: 13.7.2020