Jeg har fått en slags eksistensiell angst. Skjønner ikke hvorfor?

Jente, 18

Hei, jeg hat i det siste spesielt om kveldene fått en slags eksenstensiell angst. Jeg kan plutselig begynne å tenke på at jeg en gang skal dø og det skremmer meg veldig. Jeg husker at jeg hadde det slik når jeg var liten i 8års alderen, men jeg har ikke tenkt noe særlig på det etter det. Jeg blir veldig varm i brystet i 10 sekunder der jwg kjenner på en dyp frykt ogsp går det bedre, men det ligger baki hodet. Det er ekkelt å tenke på at alle tankene mine en gang skal ta slutt. Og hva er egentlig meningen da? Noen ganger tenker jeg at å vite ting ikke alltid er bra, fordi jeg grubler mye over ting. Et «nært» familiemedlem døde ifjor som jeg ikke kjente så godt, men som det burde vært naturlig å kjenne. Jeg vet ikke om dette kan ha noe med saken å gjøre, for jeg hadde ikke et nært forhold til denne personen. Uansett så blir jeg veldig skremt av «Sannheten» og noen dager skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke slapper mer av mens andre ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har mer panikk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år

Takk for at du skriver til oss i Ung.no og forteller til oss om tankene dine., Jeg forstår at det kan være frustrerende å tenke slike tanker. Jeg tror heller ikke at det er unormalt at man kan kjenne på frykt for at man skal dø en dag.

Det kan godt være en sammenheng med dødsfallet du opplevde. Ofte når vi opplever slikt så kommer vi i kontakt med hva som egentlig er meningen med at vi alle skal dø en dag. Kanskje får vi tanker om at man ikke rakk å bli kjent eller at man skulle gjerne gjort noe annerledes.

Det som er helt sikkert er at uansett skal vi alle dø en dag- så uansett hvor mye man grubler og tenker på det så får vi ikke påvirket akkurat det.

Men det går an å påvirke tankene man går med. Slik jeg forstår deg så kjenner du et ubehag noen minutter som du tenker handler om frykten du kjenner. Det er viktig å anerkjenne reaksjonen og samtidig være klar over at den ikke er farlig og at den går over. Den kan føles skummel ut men trenger ikke være det!

Du behøver jo ikke tenke på at du en dag ikke skal tenke mer. Når du merker at disse tankene kommer kan du forsøke å erstatte dem med andre tanker eller avlede deg selv på andre måter.

Noen har nytte av å høre på musikk, lese, se på TV eller annet som avleder de vonde tankene når de kommer.

De dagene du har panikk så høres det ut som angsten din er mer tilstede mens du andre dager ikke har angst. Dette kan kanskje hjelpe deg til å forstå hvordan du kan ha det uten bekymring?

Jeg vil også anbefale deg å snakke med foreldrene dine, venner eller helsesykepleier dersom du vil snakke med noen om det du tenker på.

Lykke til!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 23.2.2019

Oppdatert: 23.2.2019